.adventures.with.andy.

websider.

2009-03-06T14:14:00.002+01:00

Forrige innlegg handlet om reise- og bryllupsbloggen vår:
www.mereteogandreas.no
Den oppfordrer jeg alle til å ta en titt på. :-)

Men jeg har en oppfordring til å komme med.
Mange av dere vet at jeg lager litt bilder. Nå har jeg snekret en liten hjemmeside for kunsten min. Den er å finne på følgende adresse: www.stencil.no
Ta en titt, skriv i gjesteboka, og dersom du har lyst på et bilde selv, ta kontakt!

Bryllupsblogg!

2009-03-01T23:32:00.003+01:00

Aktiviteten her har vært laber de siste månedene. Har ingen unskyldning for det. Følger med på alle andres blogger, men har ikke tatt ansvaret med å skrive selv.

Likefullt. Nå er det tiden for bryllupsblogging.
Og før det: reiseblogging. Jeg er for tiden på praksis i Rio de Janeiro sammen med min kjære Merete og alle store opplevelser herfra kommer på følgende addresse:

www.mereteogandreas.no

Ta en titt!

Oppdatering.

2009-01-05T00:00:00.002+01:00

Mye har skjedd siden sist innlegg.
Jeg vil her kun ta for meg to av de viktigste:

1. Jeg har forlovet meg!!!! Min kjære Merete blir førstkommende sommer også min kone!

2. Jeg har blitt onkel! Hans navn er Simon Andreas, og er kuleste babyen i landet.

Cellegruppe-leder?

2008-11-10T15:15:00.002+01:00

Jeg har fått meg jobb.
I lengre tid har jeg gått og vurdert hvor lenge jeg kunne holde ut økonomisk uten inntekt. Når jeg nå begynte å nærme meg smertegrensen ble jeg tilbudt jobb i Salem.
Perfekt.

Studentarbeidets leder, Elisabeth Thorsen, har nylig gått ut i fødselspermisjon, og etter hennes ønske har stillingen hennes blitt splittet opp i mindre biter og gitt til sentrale folk som allerede er aktive i studentarbeidet. Tanken er at i stedet for å få inn en vikar "utenfra", så er det vel så god bruk av de midlene å ansette folk som allerede er aktive på de ulike ansvarsområdene.
Jeg har siden sommeren vært med i cellegruppearbeidet, og ble dermed tilbudt en 20% stilling som leder for smågruppeavdelingen i studentarbeidet.
Rebekka (ei venninne i klassen min på Ansgar) går 20% inn i møteproduksjonen, mens Sæbjørn (en av mine samboere) får en 20% stilling under administrasjon, system og styring.
Vi kommer til å jobbe en del i team, men jeg kjenner likevel at tanken på den nye rollen utfordrer meg. Jeg tror det er en utfordring jeg har godt av og kommer til å vokse på, men likefullt blir det spennende å se hvordan dette utarter seg fremover... :-)

.pigg.

2008-11-04T12:59:00.002+01:00

Vinteren er kommet.
Frosten har overvunnet bilvinduet mitt.
Veidekket har tatt kontrollen over kjørehastigheten.

Jeg innser jeg har tapt.
Idag skifter jeg til piggdekk...

Tyngdekraft er oppskrytt...

2008-10-13T16:18:00.000+02:00

Tilbake.

2008-09-02T09:56:00.002+02:00

Hm...
Det er over 3 måneder siden sist innlegg, og jeg har fått dårlig blogg-samvittighet.
Jeg tror jeg er tilbake.
Har importert bloggen inn i Facebook i tillegg, så nå står jeg ansvarlig over for mange flere også...

Vil gjerne feire comebacket med en liten film.
OL inspirerte vel mange av oss på ulike arenaer.
En av de grenene jeg fikk øynene litt opp for var turn. Ikke bare-bare.

Oppdatering.

2008-06-03T22:56:00.002+02:00

Mye har skjedd siden sist.
Her er en superkjapp oppsummering:
* Jeg har vært i Israel med Return2Sender.
* Jeg har blitt ferdig med Ex.fac.
* Jeg har spilt på Eirik sin eksamenskonsert.
* Jeg skal spille på Torfinns masterkonsert i morra.
* Jeg skal være statist i spillefilmen Yohan i morra.
* Jeg skal til USA på torsdag.
* Jeg har altså sommerferie.

ex.phil.

2008-04-09T21:30:00.002+02:00

Jepp.
Da var det denne tiden igjen.
Eksamen.
Denne gangen ex.phil.
Jeg vet ikke helt hva jeg syns om det. Det er utrolig interessant, samtidig som det er utrolig kjedelig. Pendelen svinger taktfast mellom de to.
Kanskje aller mest frustrerende er det faktum at vi har så dårlig tid. Pensum er omfattende og tiden til å fordøye det er begrenset.
Så nå gjelder det. Jeg har en og en halv dag til å lære meg alt som kan læres om filosofi og etikk. Jeg støtter meg til erfaringen om at denne følelsen har jeg hatt før, ja faktisk nesten hver gang, og det går gjerne godt til slutt likevel.
Nå er jeg så inne i ex.phil-tankene at til og med Google ser ut til å ha snappet opp "vibbene".

Oppgave:
Søk på "examen philosophicum" på Googles bildesøk.
Gå til side 3. Se på det sjette bildet.
Da ser du hvordan jeg vil se ut på fredag etter kl.13.00.

.andreas.

2008-04-01T23:36:00.005+02:00

Jeg har mange helter og folk jeg ser opp til, som inspirerer meg til å leve "enda mer" på ulike områder av livet.
Et av mine siste forbilder, på sportssiden, er min navnebror Andreas Håtveit. Selv er jeg helt fersk på twintip, men har likevel rukket å opparbeide meg en stor beundring og respekt for denne fyren.
Ikke bare vant han nylig X-games i USA (som er noe av det største man kan oppleve som utøver i den sporten), men han har i mange år også vært involvert i KRIK-arbeid. Selv etter stor personlig suksess som utøver, fortsetter han som instruktør på ulike leirer og arrangementer.
Her er en liten smakebit av hva dette dreier seg om:

Baroque violin.

2008-01-24T23:11:00.000+01:00

Jeg har fått øynene opp for en ny verden.
eBay kalles den.
Det finnes omtrent ikke noe i hele verden man ikke kan få tak i på eBay. Og til en relativt billig penge også.
For å gjøre en middels lang historie veldig kort: Jeg har kjøpt meg en 5-strengs "baroque" fiolin fra Kina. :-)
Betalte ikke særlig mye for instrumentet og fikk også med en flott fiolinkasse på kjøpet. Veldig fornøyd, men har ikke fått testet ut klangen på instrumentet skikkelig enda. Til det må jeg bytte strenger, siden de som fulgte med er ganske dårlige.
Men om ikke klangen skulle være den beste, så er det i hvertfall ikke noe å si på utseendet! :-)

.stensil.

2008-01-20T10:39:00.000+01:00

"...despite despair"
3 layers (4 farger) på canvas.

Google lek

2007-12-26T02:35:00.000+01:00

På inspirasjon fra min venn Susanne's blog, joiner jeg denne artige leken.
Den går ut på å google sitt eget navn + "er" og skrive ned de 10 første treffene.
Viktig å søke navn+er i hermetegn. Jeg søkte altså "Andreas er", og dette ble de første 10 treffene:

Andreas er eit mannsnamn avleidd av det greske ordet andrós som er genitivforma av anér, «mann».
Andreas er europamester.
Andreas er spent.
Andreas er ny på forumet.
Andreas er nevnt flere ganger i evangeliene, og i apostellistene nevnes han alltid blant de fire første (sammen med Peter, Jakob og Johannes).
Andreas er hans navn og han gråt da han ble født.
Andreas er opprinnelig fra det praktfulle Mo i Rana, men bor nå i Oslo.
Andreas er nå i Frankrike sammen med Colin, mens jeg holder fortet på jobben.
For Andreas er det ingen forskjell på å lage mat hjemme og i jobbsammenheng.
Andreas er cool.

Jepp.
Da var leken over for min del.
Noen andre som overtar stafettpinnen? Isåfall, legg igjen en beskjed her så jeg kan kikke på deres resultat! :-)

Blondine.

2007-12-08T08:37:00.000+01:00

hehe.
Utrolig, Europa er ikke et land likevel...

Bytte?

2007-12-07T09:42:00.000+01:00

Som jeg har skrevet om her tidligere, så har jeg i år holdt på med et bytteprosjekt.
Det hele har ligget på is lenge, men nå setter jeg inn sluttspurten.
Greia er den at ved å bytte til seg ting kan begge parter få utbytte av handelen. Vinn-vinn, med andre ord. Dersom du har noe du ikke trenger, som jeg trenger, og motsatt, da kan vi begge bli fornøyde.

Det jeg trenger å bytte bort nå, er denne:

Det er en flott Sony CDP-195 CD-spiller.
(Bildet er ikke av min spiller, men produktet er identisk)

Utfordringen er da: Har du lyst på denne? Har du noe du vil bytte den mot (noe som da jeg kan fortsette bytteprosjektet mitt på)?

Ta kontakt!!

Stress på jobben?

2007-11-09T11:09:00.000+01:00

Synes du at hverdagen er unødig stressende?
Vel, etter å ha sett denne filmen tror jeg du forstår at du takler det bedre enn noen andre...

studieteknikk...

2007-11-01T00:08:00.000+01:00

Klokken er 00:08 og jeg sitter i stua, klar til å ta fatt på en skikkelig intensiv lese og pugge-økt...
Seminaroppgaven min, som jeg har jobba på spreng med de siste par ukene, er printet ut og klar, men før den kan evalueres må jeg bestå en muntlig prøve i morra tidlig. Det var det da...
Nå gjelder det å lære seg 6 ukers pensum på en våkenatt... Kaffi'n står klar, sjokoladen er åpnet og jeg teller minutter.
Dette bare må gå bra... eller hva?
Tror jeg har bestemt meg for å teste ut en ny tilnærming til studiene neste modul...

.stensil.

2007-10-25T18:26:00.000+02:00

Siste (og til nå mest avanserte) stensilen jeg har laga:

"Hijab"
6 lag (7 farger/gråtoner)

GLS 2007

2007-10-22T12:08:00.001+02:00

Jepp.
I helga var det Global Leadership Summit (GLS) i Salem. Det er en internasjonal lederkonferanse, arrangert av Willow Creek, og Salem var en av tre vertsmenigheter i Norge.
Jeg fikk æren av å være med i lovsangsteamet, sammen med andre musikere fra lovsangsarbeidet. Helt utrolig morro. Vi hadde flere øvelser i løpet av uka, og sene kvelder, og fullpakket helg, i tillegg til at vi ledet lovsangen på både formiddagsgudstjenesten og kveldsmøte på søndagen, men det jeg sitter igjen med er takknemlighet. Det var et strålende team, bestående av strålende folk.

I tillegg fikk jeg jo selfølgelig også med meg GLS'en, med alt det innebærer. Sterk og utfordrende lederskapsundervisning. Mye av nettopp det. Nesten så mye at det ikke helt går an å behandle alt på en gang. Skal gå gjennom notatene mine og ta en ting av gangen for å se hva som kan gjøres. En ting av gangen.
Jeg henviser for øvrig til min gode venn Philip sin blogg for et lite referat av undervisningen.

Stencil goodness!

2007-10-11T09:25:00.000+02:00

Som noen av dere har hørt litt om, så har Sæbjørn og jeg fått en ny hobby!
I bunn og grunn er det en variant av grafittikunst, også kalt street art, eller stenciling.

Det handler om å kutte ut en sjablong, legge den over et lerret (eller det man ønsker å dekorere), for deretter å spraye med spraymaling over. Når man har fått kontrollen på teknikken kan vanskelighetsgraden økes ved å prøve seg på mer detaljerte lag, og etter hvert også legge mange lag med ulike farger oppå hverandre.
I begynnelsen har vi trent oss på kutte- og sprayeteknikker ved å lage skilt til dodøra vår i leiligheten (se bildet over). Sæbjørn har spraya alle bildene på døra, utenom flua og det gule videoovervåkingsskiltet.
Nå begynner vi å beherske teknikkene ganske bra, så nå begynner den virkelige moroa! :-)
Leiligheten skal dekoreres med stensilkunst!
Til nå har vi to lerreter med egen kunst på veggene.

Her kommer et lite knippe av ting jeg har sprayet de siste ukene:

- "Shell". Min første skikkelige stensil.
Oljekanna vår på kjøkkenet. (2 lag)

- Selvportrett. (ett lag på lerret)

- "Fly me to the moon". (5 lag på lerret)

- "Par". (3 lag, 4 farger på papp)

Sæbjørn står for det største kunstverket i leiligheten vår, noe jeg ikke skal ta ære og berømmelse for her. Oppfordring: Sæbjørn, på tide å legge ut et bilde på din egen blogg!

Forhåpentligvis kommer det mange flere bilder av spektakulære kunstverk de neste ukene.
Jeg er i hvertfall hekta.
:-)

Dreads #2.

2007-10-08T14:09:00.001+02:00

Mange har etterlyst bilder av min nyervervede frisyre.
Her er det dere ventet på:

Jeg tviholder på ordtaket "alt kler den smukke"...

Uansett: *check!*

Tilbakemeldinger? Fyr løs!

Dreads!

2007-10-04T23:57:00.001+02:00

Jepp.
Da var nok ett av årets utvalgte livsmål gjennomført (jf. livsmålslista).
Etter mye om og men, og flere uker (for ikke å si måneder) med venting og utsetting, dro jeg idag ned til Zar frisør i byen og fikk meg dreads!
Og for å være helt ærlig: det var noe av det mest smertefulle jeg har vært med på i hele mitt liv... Ufattelig vondt! Sånn til å grine av vondt. Jeg støtter meg til tanken om at kanskje jeg bare er hårsår...

Det tok i underkant av 2 timer. Nå ser jeg ehm...anderledes ut. hehe. Og håret er fullt av bivoks. Dette er med andre ord den kortsiktige dreads-versjonen. Sånn man kan få til å ta ut igjen ved en senere anledning. Bivoksen skal hjelpe til med å få håret til å sette seg i flokene. Den skal visst tørke etter hvert, men akkurat nå er det voldsomt mye voks her..hehe. Litt klissete.
Men jeg har troen. Jeg ser potensialet. Men det gjenstår litt arbeid og mye tålmodighet før resultatet er som det skal være. Det er visst alltid sånn. Man må gi håret tid til å sette seg. Spørsmålet blir jo nå om jeg har den tålmodigheten som er nødvendig.

Når alt kommer til alt så er det jo ikke så nøye. Er jo bare hår.

Bilder får komme senere. I morra kanskje.

Hurra!

2007-09-21T17:07:00.000+02:00

Fantastisk deilig.

Idag leverte jeg seminaroppgaven min. I tillegg hadde jeg en muntlig modulprøve.
Lettelse.
Frihetsfølelse.

Oppgave jeg skrev var om den "pelagianske strid" som fant sted i oldkirken. I korte trekk handlet det om en fyr som het Pelagius som mente at mennesket hadde selvstendig fri vilje til å la være å synde. Det eneste som stopper mennesket til å leve syndfritt er dets eget valg. Dette fikk store konsekvenser for måten han betraktet nåden, rettferdiggjørelsen, etc,etc. Hans motpart var kirkefaderen Augustin som protesterte mot at mennesket kunne la være synde kun ved å bestemme seg for det. Det var i denne settingen han utviklet dogmet om arvesynden, og menneskets totale avhengighet av Guds nåde som aktiv og livsforvandlende kraft.
Uansett. Det var interessant tematikk og oppgaven tror jeg ble ganske ok også.
I tillegg til å skrive oppgave, måtte vi også opp til en muntlig modulprøve. Dette er for at lærerne kan sjekke at vi faktisk har lest pensum og kan litt mer enn bare det vi har skrevet oppgave om. Bestått eller ikke bestått. Karakteren på modulen baseres på oppgaven. Men man må likevel stå. Jeg satt oppe til langt på natt og leste pensum...

Høringen gikk fint. Jeg stod. Men jeg var litt ute og kjøre på et tidspunkt. Hadde ikke helt stålkontroll på Abbelards forsoningslære... var ute og "syklet" litt der...hehe... men "rodde" meg fint inn igjen på reformasjonens ulike nattverdssyn, fundamentalismen, og evangelikalismens utfordringer i møte modernisme og postmodernisme.

Så dermed var denne stormen ridd av.

Digg.

Nå skal jeg på date med Merete!
Hurra!

:-)

oppdatering.

2007-09-15T18:55:00.000+02:00

Jeg savner bloggenes storhetstid...
Da alle skrev blogger og leste/kommenterte hyppig. Folk delte villig fra eget liv og man maktet dermed å holde seg oppdatert på hva som skjedde i livet deres, til tross for
Det var liksom så mye mer personlig enn nå.
Nå er det bare facebook. Teite facebook.
Greit, kanskje man får se litt flere bilder, men man får sjelden vite hva folk går og tenker på...
Man får kanskje midlertidig kontakt med kompisen fra barneskolen, men man får ikke innblikk hva som opptar ham. Man blir ikke kjent med folk som man blir på blogg.
Dermed foreslår jeg følgende:
La oss bringe storhetstiden tilbake!!!

Som en liten smakebit på det som ligger foran oss kommer en liten oppdatering på mitt eget liv, i listeform denne gangen:

* Jeg har en utrolig hektisk uke foran meg, sånn skolemessig. Er inne i siste uke av nåværende modul, og det innebærer at jeg må skrive ferdig en oppgave om den pelagianske strid, fullføre masse arbeidsoppgaver fra hele pensum og lese til muntlig emneprøve som også dekker hele pensum...

* Jeg er fortsatt sammen med min kjære Merete og vi trives i lag. Hurra!

* Håret mitt begynner å bli uforskammet langt, noe som sier meg at det snart er langt nok til å prøve ut dreads. (jf. livsmålslista) Fortsatt åpen for forslag om noen som kan hjelpe meg. Alternativet er nå å la Zar frisør ta seg av jobben.

* Jeg stortrives i ny leilighet på Lund. Lokaliteten er perfekt og bofellesskapet med Sæbjørn er strålende. Vi har masse plass og dermed også gode muligheter for utnytte den til andre ting enn kun spise og sove. Kjøkkenet er stort og fint, og dermed håper jeg også å oppgradere matlage-egenskapene mine i løpet av tiden her. Føler allerede jeg er kommet litt igang med det. Kan egentlig bare gå oppover der...hehe. Forhåpentligsvis får Merete nyte godt av læringskurven utover høsten. :-)

* Har ikke fått stått på rulleskøyter på altfor lenge nå. Savner det.

* Har begynt i huskirke i Salem. Rebekka og Sæbjørn leder den og vi samles hjemme i leiligheten til Sæbjørn og meg. Så langt ser det lovende ut. God gjeng.

* Er blitt helt hekta på stensilspraying. Det fortjener en egen post en av de nærmeste dagene.

* Er ferdig på jobb nå. Da stikker jeg herfra.

Hade!

PS. Dette visste ikke alle dere som har Facebook..? Sant? Tar poenget, eller?

La oss bringe storhetstiden tilbake!

Sommeren er over.

2007-08-18T23:23:00.000+02:00

Jepp.
Sommeren er over og med det også blogg-dvalen.
Mer kommer snart, men i mellomtiden kan dere kose dere med litt skikkelig japansk kvalitets-TV.

Leser noen denne bloggen fortsatt?
Vennligst legg igjen et eller annet i kommentarfeltet, så jeg kan få et overblikk over dere.

Strikkhopp 2007

2007-06-18T11:13:00.000+02:00

Til 23-årsdagen min (12.mai) dro Merete og jeg på en tur arrangert av KRIK Kristiansand. Målet var Rjukan, der vi skulle hoppe i strikk. Vi var 7 stykker på turen og her er videoen dere alle har ventet på å se:

PS. Er fortsatt på leting etter noen som kan fikse dreads... gir snart opp...

bilder fra sandnes

2007-06-09T10:53:00.000+02:00

Forrige helg var jeg "hjemme" i Sandnes med Merete.
Fantastisk avslappende dager!
Her er noen bilder fra en tur vi hadde ute på strendene.

.dreads.

2007-06-07T09:45:00.000+02:00

Jeg har alltid vært fascinert av dreads.
Derfor satt jeg det opp på min berømmelige livsmålsliste, ja, til og med på listen over årets utvalgte livsmål. Nå er håret mitt blitt såpass langt at det i teorien er mulig å få det til. Men jeg mangler folk med spesialkompetanse på dette området. Jeg er ikke villig til å betale flere tusen kroner for jobben hos en frisør, så derfor tenkte jeg at jeg skulle forhøre meg på bloggen.
Kjenner dere noen som kunne fikse dreads på meg?

Dersom jeg ikke finner noen snart, kommer jeg nok til å klippe meg kort om ikke lenge. Sommerklippen frister...

what..?!!!

2007-05-26T15:41:00.000+02:00

Hva har skjedd med verden når 11-åringer går på jakt

og skyter villsvin på 477kg?!!

http://www.dagbladet.no/nyheter/2007/05/26/501766.html

.small people.

2007-05-18T17:16:00.000+02:00

Før jeg dro til Kina utfordret Eli Anne meg til å ta bilde sammen med den minste kineseren jeg kunne finne. Jeg tok utfordringen, men det skulle bli vanskeligere enn forventet. Ikke fordi det var vanskelig å finne små kinesere (det var nok å ta av), men fordi det er vanskelig å finne naturlige måter å spørre så små mennesker om å ta bilde med dem, uten at det skulle bli oppfattet veldig negativt. Jeg ønsket ikke å fornærme noen, kun å få et bilde.
Resultatet ble å ta oppstilte bilder med "tilfeldige" lave mennesker i.

Uten å ha lagt alt for mye prestige inn i oppgaven, føler jeg dette er det beste bildet:

Dette var vel på ingen måte den laveste kineseren jeg fant, men den laveste jeg fikk bilde av.
Sånn er det noen ganger.

Kjønnsnøytral ekteskapslov.

2007-05-09T16:01:00.000+02:00

Jeg sitter her og skriver på seminaroppgave i etikk.
Oppgaveordlyden er som følger:

Gjør rede for forslag til kjønnsnøytral ekteskapslov
og drøft dette i lys av kristen samlivsetikk
og utviklingstrekk i dagens samfunn.

Interessant tematikk og utrolig dagsaktuell, med tanke på at lovforslaget sannsynligvis kommer opp til behandling i Stortinget i nærmeste fremtid. Nå har jeg arbeidet 6 timer i strekk. Fordypet meg i de ulike politiske vedtak som er fattet og sett på historikken i partienes prosesser.
Sakte, men sikkert tar oppgave form.

Samlivsetikk er ganske utfordrende, med tanke på hvordan samfunnet har utviklet seg de siste årene... I 1993 ble Partnerskapsloven kjempet gjennom, med en stemmes flertall. Den ble sett på som en kjempeseier for de liberale. Idag, 14 år etter, betraktes den samme loven som et diskriminerende hån mot de homofile...
Jeg er ikke helt med på tankegangen...

På mange måter oppfatter jeg samlivsdebatten på denne måten:

Utdrag fra Monty Python's film "Life of Brian".
I denne scenen sitter en hebraisk frigjøringsgruppe og diskuterer seg i mellom.

FRANCIS
I think Judith’s point of view is valid here, Reg, provided the Movement never forgets that it is the inalienable right of every man …

STAN
Or woman.

FRANCIS
Or woman … to rid himself …

STAN
Or herself.

REG
Or herself. Agreed. Thank you, brother.

STAN
Or sister.

(…)

REG
Why don’t you shut up about women, Stan, you’re putting us off.

STAN
Women have a perfect right to play a part in our movement, Reg.

FRANCIS
Why are you always on about women, Stan?

STAN
… I want to be one.

REG
… What?

STAN
I want to be a woman. From now on I want you all to call me Loretta.

REG
What!?

STAN
It’s my right as a man.

JUDITH
Why do you want to be Loretta, Stan?

STAN
I want to have babies.

REG
You want to have babies?!?!?!

STAN
It’s every man’s right to have babies if he wants them.

REG
But you can’t have babies.

STAN
Don’t you oppress me.

REG
I’m not oppressing you, Stan — you haven’t got a womb. Where’s the fetus going to gestate? You going to keep it in a box?
(STAN starts crying.)

JUDITH
Here! I’ve got an idea. Suppose you agree that he can’t actually have babies, not having a womb, which is nobody’s fault, not even the Romans’, but that he can have the *right* to have babies.

FRANCIS
Good idea, Judith. We shall fight the oppressors for your right to have babies, brother. Sister, sorry.

(…)

REG
What’s the point of fighting for his right to have babies, when he can’t have babies?

FRANCIS
It is symbolic of our struggle against oppression.

REG
It’s symbolic of his struggle against reality.

Nesten sånn det er blitt, er det ikke..?

I min oppfatning er det å gi like rettigheter til mennesker med meget ulike forutsetninger ikke likestilling. Det er en "omvendt likestilling" der man kaller for likt det som er ulikt. Det er heller ikke "diskriminering" å opprettholde en (i det minste terminologisk) distinksjon mellom ulike samlivsformer, simpelthen fordi de er og blir ulike. Menn kan ikke spille på kvinnelandslaget i fotball, men er ikke diskriminert av den grunn... Det er simpelthen en velbegrunnet begrensning ut ifra de faktiske forutsetninger. Slik er det også i samlivsetikken.
La oss fortsette å kalle en spade for en spade.

.future.

2007-04-13T11:18:00.000+02:00

jepp.
Godt på vei.
:-)

Ørsta 2007

2007-04-07T09:53:00.000+02:00

Kinaturen er fortsatt friskt i minne og inntrykkene derfra kommer sannsynligvis til å fortsette å komme til uttrykk her på bloggen i tiden fremover. Likevel så går livet videre og nye inntrykk gjør seg gjeldende i mitt sarte, unge sinn.
Nå i påsken stod en ny tur på agendaen.
Ganske umiddelbart etter eksamen på fredag satt Rebekka, Sæbjørn, Merete og undertegnede seg på bussen til Oslo. Vi skulle på partur til Ivar Aasens hjemland: Ørsta.
Fra Oslo gikk turen videre med nattbuss, for øvrig min første erfaring med denne typen transport. Konklusjonen er at det funker bra, og at bussjåfører er en egen rase for seg selv.

I Ørsta hadde vi Sæbjørns barndomshus for oss selv, ettersom foreldrene var i Tyskland. Ikke bare hadde vi tak over hodet, men vi fikk også låne bilen. Kjempepraktisk!

Dagene bestod av mye avslapning, god mat, puslespill og utflukter.
Her kommer en kort liten visuell oppsummering av denne digge turen:

Topptur.
Sæbjørns far hadde laget en liste med forslag over nærliggende fjell vi kunne bestige. Valget falt på "Skårasalen", et av de høyeste i området. Ikke bare-bare for oss sørvestlendinger, som aldri hadde gått på ski med feller på, men vi kom oss opp, og det var fantastisk! Turen ned var vel faktisk hakket mer utfordrende enn turen opp. På langrennski uten stålkanter hadde jeg verken mulighet til å svinge eller stoppe på noen som helst måte...haha...
Løsningen ble ulike former for aking utfor de bratteste partiene.
Vel, stort sett ned hele fjellet...hehe.

Dette var utsikten fra toppen av Skårasalen.
Fra 1542m høyde fikk vi skikkelig utsyn over Sunnmørsalpene! Fantastisk.

Rebekka i godt driv oppover fjellsiden.

Ålesund.
På en regnfylt dag dro vi til Ålesund. Målet var Atlanterhavsparken.
Her er vi på et utsiktspunkt over byen.
Ja, vi er fullt klar over det, vi er veldig fotogene.

Vi fikk også en dag i skitrekket.
Bare for å ha klargjort det en gang for alle: Merete er en kløpper på snowblades, noe som jo passer utmerket siden det er det jeg også står på.
Vi er med andre ord et radarpar.
(Noen ville kanskje betrakte oss som to små drittunger i bakken, men det får være så...hehe)

Ellers så er det også viktig å bemerke at jeg i løpet av turen fikk gjennomført enda et av årets livsmål:
Lære å lage hjemmelaget iskrem.
Resultatet, på tross av tidvis delvis kunstnerisk motstand fra Sæbjørn, ble 4 liter nydelig daim-is. Gratulasjoner mottas med takk.
(kontonr: 97131677441)

Rev. Wang

2007-03-28T12:21:00.000+02:00

Noen ganger møter man mennesker som man beundrer. Mennesker man ser opp til og ønsker å lære av. Bli lik. Mennesker som har levd et liv som sier mye mer enn tusen ord. Som har latt handlinger tale for sine overbevisninger. Som har vist at det går an å leve 100% for noe som er større enn seg selv. Som har bevist at livet er mer enn kortvarig nytelse. Som har erfart et dyptgående og grensesprengende gudsnærvær som overgår alle fysiske begrensninger og dermed forandrer alt. Som ikke lar alder stoppe dem. Som fullfører løpet. Som lever fullt ut.

Jeg vil gjerne fortelle om en slik person jeg møtte. Pastor Wang.

Vi var på besøk i en bibelskole, som utdanner kristne pastorer og menighetsarbeidere. Der møtte vi rev.Wang. En gammel mann, med ustø gange og en skjev nakke. Han hadde noe mildt over seg, men talte med klar og sterk røst. En ydmyk mann, men høyt respektert av alle vi møtte. Det viste seg at det var han som hadde stiftet denne bibelskolen. Nå var han 82 år gammel og hadde gitt fra seg lederskapet til den yngre garde. Men han var der fortsatt. Til stor inspirasjon for de unge teologistudentene. Han var med oss hele dagen. En morsom mann, med glimt i øyet. Det var noe spesielt ved ham. Ingrid Eskilt hadde møtt ham før og bad ham fortelle historien hans. Han smilte og sa at det tok for lang tid. For mye å fortelle. Det fikk vente til senere på dagen. Ok. Vi fikk vente.

Merkelig med sånne folk. Når man kan ense at deres personlige erfaring og visdom langt overgår deres fysiske utseende. Når denne mannen, med hevede hender og sterk røst, ba for bibelskolen og oss besøkende, begynte tårene mine å trille.
"Creator of heaven and earth! ...let your name be glorified in us, every day!"

På avskjedsmiddagen sørget jeg for å komme på samme bord som ham. Vi spurte vi igjen. Kunne han fortelle litt av sin historie..?
Han smilte og sa gjennom tolken at det var så masse å fortelle, så mange undere å vitne om. Han visste ikke helt hvor han skulle begynne.
"many miracles, many miracles...", sa han på krøkkete engelsk.

Jeg glemte måltidet og satt helt oppslukt i hva han fortalte...
Det viste seg at han fra tidlig alder hadde ønsket å studere på teologisk seminar. Dette var før kulturrevolusjonen, så det var faktisk en reell mulighet for ham. Men han hadde en bror som var blind, som gjorde det vanskelig å for ham å bare reise sin vei. Etter mange måneder med intens bønn, ble broren helbredet på det ene øyet. Dette, sa rev. Wang, var starten på reisen hans med Gud. På 50-tallet begynte han så på teologisk seminar og fikk utdannelse.

Så brakte det løs. 1966. Kulturrevolusjonen brakte med seg mye smerte, og for mennesker som representerte religion, slik som Rev.Wang, fikk det fatale konsekvenser. Han ble tatt til fange av myndighetene og fengslet for sin tro.
Hjemme måtte han etterlate kone og 5 sønner.
Lite visste han at han kom til å sitte i fengsel lenge.
15 år...
I 15 år satt han fengslet for troen på Jesus.... Jeg får frysninger bare av å skrive dette.
Og jeg kjenner jeg føler meg ufattelig liten i møte med slike mennesker...
Han hadde ingen bibel. Men hver natt ba han. I alle årene han satt i fengsel.
Fra sin hukommelse skrev han ned 10 bøker, som han tok vare på. Disse har jeg fortsatt, sa han med et smil om munnen.
Han var 40 år når han ble fengslet. Når han slapp ut var han 55.

Hva betyr det å ta opp sitt kors og følge Jesus...?

.great.

2007-03-24T00:57:00.000+01:00

You are not a great man until you have climbed the Great Wall.

Chinese proverb

.edward.

2007-03-22T13:30:00.000+01:00

Jeg vil gjerne fortelle fra et av mine høydepunkt så langt på turen vår.
I forrige uke var vi i Kunming, i Yunnan-provinsen. En av dagene hadde vi en avtale med en klasse på universitet. Det var studenter som studerte engelsk på "major"-nivå og som gjerne ville treffe oss for å praktisere engelsken. Vi kunne bruke denne muligheten til å lære mer om Kina og kulturen. Flott det.
Vi møtte elevene og tok en tur rundt på campus'en, før vi slo oss ned i en liten park. Vi ble sittende i små grupper på 2-3 stykker.
Det viste seg at han som Solveig og jeg ble sittende sammen med kalte seg kristen. Kristen?
Dette skulle vise seg å bli en spennende samtale.
Edward, som han het, hadde vært i kontakt med en kristen amerikaner, som hadde sendt ham en kinesisk bibel. Han holdt også jevnlig mailkontakt med denne misjonæren.
Edward sa at han så gjerne ville være en kristen, men det var så mye han ikke forstod. Han var veldig ærlig med oss og sa at han så på seg selv som kristen, men siden han ikke hadde så mye kunnskap eller erfaring så kunne det godt hende at folk rundt ham ikke regnet ham som kristen. Men han ønsket å vokse og å lære.
Han var tydelig ganske "fersk", så vi fikk anledning til å snakke masse med ham. Jeg tok opp min norske bibel og forklarte litt. Jeg viste ham litt rundt i de ulike bøkene og anbefalte ham hvor han kunne begynne å lese. Han var nysgjerrig. Ønsket å finne ut mer. Han hadde hørt om en kirke i bydelen, og jeg anbefalte ham å oppsøke et slikt fellesskap for å få hjelp til å vokse i troen og få svar på spørsmål han måtte ha. Han var enig. Det er lettere å være flere.

Han var veldig interessert i å høre hva troen min betyr for meg og hva jeg mener er selve kjernen i den kristne tro, og på hans oppfordring skrev jeg også dette ned i kladdeboka hans. Han spurte til og med om han kunne ta et opptak av meg mens jeg leste et avsnitt fra min norske bibel. Jeg valgte et avsnitt fra Johannes evangeliet og leste mens han brukte mp3-opptakeren sin til å forevige lyden.
Jeg på min side foreviget minnet. Om møtet med min første lokale kristne kineser.

.måltid.

2007-03-15T03:15:00.000+01:00

Maten her i Kina har vært et kapittel for seg selv, og for noen på gruppa kanskje den største kulturbarrieren å komme over...hehe.
Måltidene fungerer på den måten at man alle sitter rundt et stort rundt bord. På bordet er det en stor "snurreskive", der det legges alt mulig på. Det serveres i små skåler, f.eks. en skål med ris, en skål med chili-reker, en skål med dumplings, en skål med hønseføtter, et fat med fisk, etc. Så forsyner man seg bare av det man ønsker underveis, mens man snurrer på hjulet.
Det som går igjen er at maten er til tider ekstremt sterk, og at man ikke får servert drikke (annet enn litt vin under finere måltider).

Dette er alle bilder fra et av de bedre måltidene vi har hatt her. Men ellers så har det ikke vært så veldig mange kinesiske måltider vi har gått mette fra..hehe. Kinesisk mat er på ingen måte den maten de serverer på kinesisk restaurant i Norge. :-)
Det er så mye sære ting. hehe. Men morro er det. I hvertfall når man ikke er veldig kresen.
Men det gikk så langt at Ingrid og Anne Karin (lærerne våre) måtte inn i harde forhandlinger for å presse gjennom "western food" til frokost. Det fikk vi for første gang i dag. Toast. Egg. Syltetøy. Skinke. Himmelsk. hehe. Alternativet var en slags ris-suppe som ikke smakte noenting, i tillegg til andre kinesiske kulinariske retter som ikke fyller magen.

hm.
Noen ganger opplever man ting man ikke opplever til vanlig. Jeg ser ut til å regelmessig oppleve en hel del slike ting. Men noen ganger må man selv ta initiativet til slike erfaringer. :-)
Nettopp det var tilfelle i forrige uke, da vi fortsatt var i Kunming i Yunnan provinsen.
En dag var både Solveig og jeg ikke helt i form, og bestemte oss for å dra tidlig hjem til hotellet for å få en ekstra god natts søvn. I taxien på vei hjem fant vi ut at vi måtte gripe dagen og bestemte vi oss for å dra på et lite eventyr først.
Tanken vår var at her spiser de så masse rart vi ikke spiser i Norge. Dette må vi jo utnytte. Vi hadde hørt om folk som hadde spist både slange, hund, katt, ja, til og med honningfriterte bielarver! Så med skrekkblandet fryd dro vi ut i nattemørket, for å utforske Kunmings kulinariske bakgatemenyer.
Det var litt av en opplevelse. Det yret av folk. På gata spilte ungdommene biljard. Voksne spilte spill på fortauet. Alle de små gatekaféene skapte en veldig spesiell stemning, der menneskers samtale, stekepannenes røyk og matens underlige duft ble smeltet sammen til et sammensurium av inntrykk for oss forvirrede nordmenn.
Jo lenger inn i gata vi kom, jo mer intense ble inntrykkene. Overalt var det små boder med salg av smykker, klokker, duppedingser, men mest av alt mat. Og det var jo maten vi var kommet inn her for. Kjøtt i alle former og fasonger ble grillet og solgt på spyd.
Men vi ville jo ha noe eksotisk og uvanlig. Ikke kylling. Problemet vårt var at vi ikke forstår mandarin. Og en ting er sikkert: de forstod i hvertfall ikke engelsk.
Vi prøvde å mime både hund og katt, men jeg tror ikke kinesere har spilt særlig mye Fantasi i barndommen... de er håpløst dårlige til å forstå hva man mimer.
Til slutt gikk vi forbi en dame som satt med en liten valp i fanget. Det ble løsningen på språkbarrieren vår. Vi smilte og lo og klappet hunden litt. Så pekte vi på hunden og gav penn og papir til mannen som stod ved siden. "Photoungha", sa vi, som betyr "kinesisk" på mandarin.
Han skjønte hva vi ville, og skrev ned ordet for hund på mandarin!
Nå økte sjansene våre betraktelig til å faktisk gjøre oss forstått, fordi vi bare kunne vise lappen til de som solgte mat. De første folka vi viste lappen til bare smilte og lo og sa et eller annet vi ikke skjønte, mens de ristet på hodet.
Men så fikk vi øye på han. En mann som hadde et lite mat-utsalg lenger inne i gata. Der det nesten ikke var gatelys igjen. Der, på et lite bord, på et fat, lå det kjøttstykker av noe som helt klart ikke var gris. Helt klart ikke kylling heller. :-)
Vi viste lappen vår og pekte på fatet hans. Stemte dette..?
Han smilte og lo og ga oss tommel opp. Jepp. Dette var hund.
Var.
Nå var det kun kjøttstykker på et fat.
Vi fniste og lo godt, før vi uttrykte vårt ønske om å ha en liten smakebit.
Det han tydeligvis ikke forstod var ordet liten smakebit.
Han kuttet opp masse kjøtt, veide det, og tilberedte en slags hundesuppe.
Deretter satt han oss ned på noen små plastikk-stoler, ved et lite og alt for lavt plastikk picknick-bord.
Der ble vi sittende. Og stirre på maten vi hadde foran oss.
Og fnise nervøst.
Men mest av alt, der ble vi sittende å be om at Gud måtte desinfisere alle bakterier og basilusker fra dette kjøttet, som tross alt var tilberedt på en mer eller mindre uhygienisk måte på et mer eller mindre lugubert "gatekjøkken"...
Etter vår utvidede bordbønn hoppet vi i det.
Smaken var nesten litt overraskende. Blanding av kylling og storfe. Ganske godt faktisk.
Men jeg må innrømme at den faretruende tanken på tilbringe resten av uken over en doskål la en liten demper på nytelsen, til tross for at det var en kalkulert risiko jeg var villig til å ta. Likevel, vi spiste med andre ord ikke opp suppen.
Ikke i nærheten en gang. hehe.
Vi smakte litt, før vi smilende og velvillig betalte en alt for høy sum for vår skål hundesuppe. Så tok vi et bilde av mannen og forsvant inn i nattemørket igjen.
Det var et morsomt eventyr.
Og i likhet med alle andre ekte eventyr hadde også dette en happy ending.
Ingen ble syke eller dårlige.
Men vi fikk derimot en god historie å fortelle. :-)

flink bisk.
(Legg merke til den logrende halen...)

kelner, det er en hund i suppa mi...

hm. Første bit.

Blanding av ekstase og frykt,
av begeistring og bekymring.

<>

.child.

2007-03-15T02:27:00.000+01:00

Det finnes bare ett vakkert barn i verden,
og hver eneste mor har det.

- Kinesisk ordspråk

Miao-folket.

2007-03-13T14:07:00.000+01:00

Her kommer litt folkeopplysning.
Kina er ett stort land, men består av massevis av etniske folkegrupper.
Den aller største gruppen heter Han-kinesere, og utgjør rundt 93% av den totale befolkningen.
De resterende 7% er inndelt i 55 adskilte folkegrupper, kalt minzu på mandarin.
Den provinsen som vi tilbrakte hele forrige uke i, Yunnan-provinsen, er den provinsen i hele Kina med flest ulike folkegrupper representert. 26 slike minzu'er er å finne i Yunnan.

En av disse er Miao-folket.

Miao-folket er i utgangspunktet et slags nomadefolk. De holder til i høyfjellet og lever på mange måter fra hånd til munn gjennom jordbruk og enkel gårdsdrift.
Vi fikk muligheten til å besøke en av deres landsbyer og det ble en uforglemmelig opplevelse.
Etter to timers kjøretur ut på landsbygda fra byen Kunming begynte veien dens klatring oppover fjellsiden. På toppen av fjellet fantes det en liten landsby, med 18 Miao-familier.
Men det som kanskje er mest oppsiktsvekkende med dette folket er det faktum at de går for å være kristne! I over hundre år har de holdt fast på den kristne tro, en tro som ble dem introdusert gjennom misjonærer på 1800-tallet. Vi hadde blitt fortalt at vi skulle få bli med på en av deres gudstjenester i landsbyen deres, og dette så vi frem til.

Landsbyen var en samling av små fattige hus. Noen mopeder her og der. Kyr som brautet i svingen. En grisunge løp forbi og jaget bort de søte kyllingene som prøvde å nærme seg oss. Og ved hushjørnet så vi små barneøyne som nysgjerrig tittet frem på disse rare hvite nykommerne. Området var slett ikke stort, men midt i denne landsbyen stod en bygning som skilte seg kraftig ut. Den var ikke bygget av jord og trebiter som de andre. Det var en stor hvitmalt betongkirke! Senere fant vi ut at bygningen var blitt finansiert av noen rike kristne på Taiwan. Dette var Miao-folkets tilbedelsessted, ikke bare for denne landsbyen, men også for landsbyene i området rundt. Det var søndag, og da kom folk fra andre landsbyer for å delta på gudstjeneste.
Ikke bare er Miao-folket kjent for å være kristne, en annen ting som også kjennetegner dem er deres vakre sangstemmer. Vi hadde blitt informert at de kom til å synge for oss, og at det var forventet at vi sang noe for dem. Ok. Det skulle vi da klare. Vi har jo en samling med gode norske salmer og sanger vi har gjort klar for slike anledninger. Lite visste vi om kvaliteten på sangen til Miao-folket. Dette er fattige mennesker. Unge og gamle. Syke og friske.
Men med englestemmer.
Helt utrolig. Bare akkompagnert av et ufattelig ustemt piano og et trekkspill, tryllet de frem de vindunderligste toner. Repertoiret var stort. Både tradisjonell kinesisk musikk, og annen mer vestlig inspirert musikk. Det som nok gjorde mest inntrykk var deres versjon av Hallelujah-koret fra Handels "Messias". På kinesisk! Det var til å få tårer i øynene av. Nei, det var til å grine av. Så utrolig vakkert!
Her var vi. Langt oppi fjellene. I Kina. Og Gud var der også.
Jeg så Ham. I øynene på noen eldre kvinner.
Jeg hørte Ham. I englesangen fra et kinesisk kor.
Jeg følte Ham. I den Hellige Ånds underfulle måte å røre ved meg og tale til meg.

Etterpå var det vår tur.
Vi stilte nølende opp i vår intuitivt skjeve koroppstilling og så ut over forsamlingen.
Noen hadde gått langt for å komme hit. Andre bodde oppi bakken.
Men i motsetning til de fleste andre steder vi har besøkt i Kina, så var det ingen hemmelighet hvorfor de var der. De var der for å tilbe. Løfte opp Jesu navn på deres måte.
Vi sang "Navnet Jesus". Deretter "Deg være ære". Til slutt sang vi "Amazing grace", hvor vi fikk pianisten til å akkompagnere og menigheten til å synge med på Miao-språket. Det var en sterk opplevelse!

Denne gudstjenesten kommer jeg til å huske lenge. Ikke fordi den inneholdt tre (!) prekener, der halve den mannlige forsamlingen sovnet under den siste lange. Ikke fordi Renate måtte løpe ut halvveis i den tredje prekenen med skikkelig neseblod. Ikke fordi vi delte så utrolig sterke vitnesbyrd, eller fordi vi maktet å oppmuntre dem på nevneverdig synlig måte.
Jeg kommer til å huske denne gudstjenesten fordi Gud møtte meg i musikken.

Det ble nevnt flere ganger at dette virkelig var en slags forsmak på himmelen.
En dag skal alle folk synge Guds pris. Men da skal vi alle synge samme melodi. Og vi skal alle forstå hverandre. Ingen språkbarrierer. Ingen kulturelle hindringer. Ingen klasseskiller eller sosiale båser.
Alle folk skal prise Gud navn.

Jeg tror likevel Miao-folket kommer til å være forsangere.

Dumplings.

2007-03-12T14:30:00.000+01:00

I say no more.
(men for nye lesere henviser jeg til punkt nummer 1 på "bloggetikken-lista" mi)

Tanker fra Kina.

2007-03-10T04:59:00.000+01:00

Jeg er i Kina.
Helt surrealistisk.
Mange inntrykk. Mange opplevelser.
Men ja, jeg er fortsatt i Kina.
Jeg opplever saa masse at jeg faktisk har litt problemer med aa samle tankene helt. Maa nok bruke litt tid i etterkant paa aa sortere tanker og inntrykk. Men her er en ting jeg tenker paa akkurat naa, som dere kan faa del i:
Noe av det tristeste ved det aa komme til fastlandskina er det faktum at folk flest her ikke har noe som helst forhold til religion. De har verken vokabular eller forutsetninger for aa forstaa noenting om Gud. Mange aar med kommunistisk styre har totalt ribbet dem for slik kunnskap. Her er et eksempel for aa illustrere dette:
Vi har to guider fra universitetet som foelger med oss naar vi drar paa utflukter og slikt. De fungerer ogsaa som vaare tolker, siden ingen her forstaar selv helt grunnleggende engelsk. En dag spurte jeg han ene om hvordan man sier "God bless you" paa engelsk. Han fikk litt problemer. Han visste ikke helt hvordan han skulle oversette "Gud". Han ga meg en frase som betyr noe som "good luck" eller noe i den duren... En annen dag proevde Ingrid (en av vaare to laerere her) aa sette igang en samtale med dem om Jesus. Saa hun spurte dem hva de visste om "Jesus Christ". Svaret deres var nedslaaende. "Father Christmas".
Sakte men sikkert proever vi aa gi dem litt opplaering. :-) De har naa forstaatt at det korset jeg har rundt halsen har med Jesus aa gjoere. Jeg tenker aa gi dem et av mine engelske nytestamenter foer vi drar herfra.
Paa soendag skal vi paa en tur ut til landsbygda, til en folkegruppe som har en stor andel kristne. Det har vaert misjonaerer der tidligere og naa har de en egen kirke og greier og er kjent for aa vaere kristne. Folkegruppen heter Miao og vi skal vaere med paa en gudstjeneste der. Det blir utrolig spesielt! Gleder meg.

------------------------------------------

Til slutt:
Som de fleste andre i blogguniverset har jeg blitt "tikket". Flere ganger.
Saa her er mitt lille bidrag til opprettholdelsen av denne meningsloese leken.

Regler:
Hver spiller starter med å skrive seks rare ting om seg selv, eller rett og slett noe ingen andre vet. Bloggere som blir "tatt" må skrive seks ting om seg selv i sin egen blogg, i tillegg til å angi reglene for spillet. Til slutt velger spilleren seks nye bloggere som "har den", og lister navnene deres. Etter det er gjort, skriver han eller hun en kommentar på bloggene til hver av dem, for å la dem vite at de har blitt "tatt", og at de må lese bloggen til den som tok dem for mer informasjon.

Her er mine 6 ting, selv om jeg er helt enig med Stine: 6 ting er jo alt for lite!Man burde jo lage en helt egen blogg bare for slike ting...

1. Det ekleste jeg noengang har spist er sannsynligvis noe som kalles "sweet dumpling". Det spiste jeg her i Kina, paa en scene foran rundt 150 eldre mennesker. Jeg greide aa presse ned 5. Da kom brekningene paa loepende baand.

2. Jeg har en ekstra ryggvirvel. Det innebaerer at jeg aldri vil kunne bli profesjonell rytter eller trampolinehopper. Det var i hvertfall legens beskjed.

3. Jeg har hatt snurrebart. Og det er jeg veldig stolt av.

4. Jeg har spilt fiolin for baade kongeparet og Gro Harlem Brundtland (mens hun var statsminister). Det var i min musikalske glanstid, naar jeg var rundt 12 aar, da verden var enkel aa forstaa og senebetennelse bare var et ord i fremmedordboka.

5. Jeg begynte paa svoemming naar jeg var yngre. Etter ca. 6 maaneder var jeg med paa mitt foerste svoemmestevne. Der fikk jeg 4 gullmedaljer (inkludert en medalje i stafett for eldre aldersgrupper). Uken etterpaa sluttet jeg.

6. Jeg har opptraadt for alle de stoerste businesspartnerene til Hotell Norge, utkledt som en av de mannlige artistene i ABBA. Vi var 4 stykker i kostymer. Nummeret var en medley av alle ABBAs stoerste hits og involverte i tillegg til sang ogsaa noen enkle danse-moves.

Saann.
Jeg "tikker" herved Finn "Kinamann", Ingvild Soerboe, Magnus Jansvik, Kenneth Sinnes, Solveig Nilsen, Siv Miriam.
Da var alle mine plikter unnagjort.
Haaper alle har det bra der hjemme!
Snakkes om noen uker!

Kunming

2007-03-06T12:19:00.000+01:00

Hei alle sammen!
Foerst av alt: beklager at det blir heller daarlig med bloggoppdateringer om dagen.
Dagene har vaert maksimalt tettpakkede, med tidlig avreise om morgenen og sen gjenkomst om kvelden.
Oppholdet i Hong Kong er naa over og her kommer den uka i stikkordsform:
* Tao Fong Shan
* Ris
* taxi
* buddhistiske templer
* markeder
* pruting
* gode nye venner
* gode samtaler
* forelesninger om hong kongs historie og religionssituasjon
* sene kvelder
* vondt i beina av aa gaa saa masse
* besoek paa flere av Annie Skaugs tidligere prosjekter
* besoek i barnehager og eldresenter
* rar mat
* og masse, masse mer.

Naa har vi forflyttet oss inn i fastlandskina.
Situasjonen er radikalt anderledes, paa flere nivaa. I Hong Kong var det meste ganske preget av vestlig kultur.
Det meste var ganske moderne, trafikken fulgte logiske regler og de fleste forstod litt engelsk.
Her i Kunming er det ikke slik. Trafikken er en historie i seg selv. Byen er ogsaa mye mindre utviklet.
Og kanskje det mest aktuelle problemet er at folk flest ikke forstaar noenting engelsk. Ingenting.
Mannen i gata ser ikke ut til aa forstaa forskjellen paa yes og no. Det skaper ganske komiske situasjoner noen ganger.
Og vi faar alle god bruk for alle timene vi har lagt ned i Fantasi-spilling opp gjennom aarene...
"tre ord, foerste ord".... hehe

Idag har vi hatt forelesning om kinesiske minoriteter paa et lokalt universitet. Vi ble ogsaa geleidet rundt paa forskjellige campuser. Bare her i byen Kunming har de 18 universiteter. I hele Norge har vi 5...haha... ja. Litt flere folk her.
I morgen skal vi bl.a. til noe de kaller stone forest, en "skog" av steinformasjoner. Det blir jo interessant.
jaja.
Litt vanskelig aa forklare alt hva vi har opplevd til naa paa kort tid.
Men konklusjonen er vel denne:
Vi opplever helt sykt masse. Vi har det veldig bra. Ingen er syke.
Gruppa fungerer godt sammen og vi har det veldig morro paa tur.
Jeg storkoser meg, med andre ord. :-)

Her i Kunming har vi ikke umiddelbar internett tilgang, saa sjansen for at det kommer noe mer info her med det foerste er ikke veldig stor...
Men jeg haaper at alt staar bra til der hjemme.
Sees om noen uker!

PS. Alle som treffer Merete blir herved beordret til aa gi henne en kjempeklem fra meg.

Hong Kong ankomst utdypet.

2007-02-28T14:18:00.000+01:00

Halla igjen!
Noen av dere har etterlyst litt mer info om ankomsten til Hong Kong. Som ryktet sier hadde vi littegrann problemer. Det vil si, alt gikk totalt knirkefritt helt til vi kom frem til Hong Kong. Da fikk Janvier, siden han ikke har et norsk pass som resten av gruppa, trøbbel med "immigration". Grunnen var at han visstnok trengte et eget visum, ulikt det vi alle hadde fått. Dermed ble han og reiselederen vår, Ingrid Eskilt, sittende fast på visumkontoret i intervjuer og saksbehandling. I flere timer. Utenfor stod en uvitende bussjåfør og ventet på oss for å kjøre til Tao Fong Shan, stedet vi bor på. Jeg snakket med immigrasjonskontoret og tollvesenet på flyplassen, og de informerte meg om at det var fullt mulig for meg å dra ut til sjåføren på utsiden av flyplassen, for deretter å komme inn igjen til gruppa. Jeg og Kristin dro ut til bussjåføren for å si ifra, noe som for øvrig var en utfordring ettersom hun ikke snakket engelsk. Etter flere telefonsamtaler med "sjefen" på sjåførens mobil, var konklusjonen at vi ble oppfordret om å forlate Janvier og Ingrid på flyplassen, mens resten av gruppa kunne ta den ventende bussen. Bussen kunne ikke vente lenger, og de to gjenværende personene måtte finne tilbake på egenhånd. Det var greit. Vi skulle si ifra. Men nå var utfordringen å komme oss inn igjen til gruppa. Det viste seg at det slett ikke var så lett som vi hadde fått beskjed om. Etter nærmere en times farting frem og tilbake mellom kontorer og venting ditt og datt fikk omsider Kristin slippe inn igjen (jeg gjorde ikke siden jeg hadde en bit av boardingcardet mitt fortsatt i bagasjen min som lå igjen på "innsiden").
Til slutt fikk vi endelig fikset det vi skulle og dro med bussen, mens Janvier og Ingrid ble overlatt til seg selv. De fikk sitt eget eventyr, men kom og møtte resten av gruppa senere på kvelden.

Siden da har vi hatt et par tettpakkede dager. I stikkordsform har de slett slik ut:
-frokost, spisepinner, ris, forelesning om kinesisk åndelighet, barnehagebesøk, synge på eldresenter, ris, besøk på en skole, sightseeing i Honk Kong sentrum, besøke et nattmarked, billig taxi, forvirrende tog/undergrunn, merkelig mat, ris, besøke Annie Skaugs arbeid (Håpets havn og Sunnyside school), ris, etc, etc. Nå kom jeg akkurat inn døra etter å ha gått og gått og gått i hele dag. Nå venter flere på å bruke internet, så jeg tror jeg skal avslutte.
Men jeg har det fortsatt veldig bra og opplever masse. I morgen skal vi blant annet besoke et folkereligiost tempel. Det blir spennende.

Vi snakkes.

Hong Kong!

2007-02-27T06:01:00.000+01:00

Jepp.

Da er altså nok et livsmål krysset av på listen min.

Jeg er i skrivende stund i Kina, Asias hjerte.
Vi befinner oss for tiden i Hong Kong.
Mer detaljer kommer etter hvert, men vi har det veldig bra!
Vi har god internett tilgang her, så jeg satser på å oppdatere mer senere!

Snakkes!

Skjegg - en beslutning.

2007-02-21T23:55:00.000+01:00

En uke har gått.
Et forbausende antall besøkende har hatt sin mening om mitt skjegg dilemma.
Herved avslutter jeg avstemningen.
Resultatet blir stående på 20 Ja-stemmer og 19 Nei-stemmer.
(for de 3 som ikke vet hva skjegg er henviser jeg til denne artikkelen...)
Dermed har jeg fått en viss oversikt over hva folkemassene mener om skjeggvekst, nemlig at de er delt i sine erfaringer og holdninger. Spørsmålet jeg nå stiller meg er hvilken innvirkning dette jevne avstemningsresultatet bør ha på mitt dilemma i forhold til barbering (eller ikke) før Kinaturen.
Etter nøye overveiing har jeg kommet til den konklusjon at jeg i det minste skal avvente en eventuell barbering til et godt stykke ut i Asiaeventyret mitt. Dette av følgende grunner:

Det er uhyre praktisk å slippe å barbere seg på tur.
Skjegg får meg til å se eldre ut, noe som kan komme godt med.
Veldig få av de jeg drar på tur med og de jeg kommer til å treffe har sett meg uten skjegg, så de har ingenting å sammenligne med. Dermed ligger muligheten åpen for å eksperimentere.
Finn kom med et godt argument: Skjegg og Chopsticks er en uslåelig kombinasjon.
Vi er kun 3 gutter (les: menn) som drar og de to andre har sine egne skjeggprosjekter. Dermed faller det naturlig for meg å solidarisere meg med dem.

Det blir jo spennende å se hvordan jeg ser ut etter 4 uker i Kina...
Har nok litt igjen før jeg når opp til disse karene:

Skjegg - et dilemma!

2007-02-13T10:42:00.001+01:00

På Impuls her i Kristiansand var jeg med på en liten musikal på fredagsmøtet. Min rolle der var "far" og i forkant fikk jeg streng beskjed av Rebekka (producer) om å spare skjegg for å se så gammel ut som mulig. Nå har jeg fortsatt ikke barbert meg og skjegget begynner å bli fyldigere. Tar jo gjerne litt tid..hehe.
Jeg skulle til å barbere det i går, men så kom jeg til å tenke på det faktum at jeg jo reiser til kina om litt over en uke. Kanskje jeg rett og slett skulle spare skjegget til jeg kom tilbake? :-)
Det er ikke hver dag man kan spankulere på den kinesiske muren - med skjegg!
haha...
Jeg er med andre ord i villrede. Jeg trenger råd.

Først kan dere se et bilde fra mitt livs første skjeggprosjekt i fjor.
Dette for å få dere til å ta en god og avbalansert avgjørelse.

Hva synes dere jeg burde gjøre??

(For å se resultatene: avgi egen stemme, eller trykk her)

Når det er sagt, så bør det nevnes at Merete Krogedal er min helt.
Fytti grisen for ei jente...!
Er det rart jeg har problemer med å konsentrere meg til eksamenslesing...? :-)

store nyheter!

2007-02-11T01:33:00.000+01:00

Jeg har store nyheter.
Jeg har hatt det litt travelt de siste dagene (bl.a. med Impuls), og det forklarer forsinkelsen på dette innlegget.
Men for å hoppe rett til poenget her - JEG HAR FÅTT MEG KJÆRESTE!!!
Merete Krogedal er ikke lenger bare min beste venn, men også min kjæreste.
Mer utfyllende beskrivelse kommer senere, men i mellomtida kan dere kikke på et bilde:

*smil*

May I plactice my english on you?

2007-02-04T22:36:00.000+01:00

Idag var jeg for første gang tolk på Salem. Det gikk flott det.
Fikk meg til å tenke litt. Folk har så forskjellige aksenter... det var to fra Australia, ei fra Hviterussland og ei fra Japan. Jeg på min side har vel så godt som en amerikansk aksent nå...sukk, mistet min flotte britiske engelsk i UIO...hehe. Til sommeren får jeg nok frisket litt opp på den. Poenget mitt var at vi forstår alle hverandre, men snakker strengt talt ganske ulikt. Fascinerende.

Kinaturen min nærmer seg (jf. nedtelling under verdenskartet på høyre side her) og jeg har begynt å varme opp min kinesiske engelskaksent.
Gleder meg til å lære å snakke engelsk slik millioner av kinesere gjør det.
Her er noen bilder for å hjelpe dere igang:

*k9z*

mål #1: check!

2007-02-02T10:22:00.000+01:00

I begynnelsen av uka var jeg og flere andre fra Salem (i min bil: Sæbjørn, Rebekka, Merete, og Patrick) på Impuls Lederdager i Stavanger. Det var en helt fantastisk tur på alle måter. Bilturen med gode venner var knall. Konferansen var enormt inspirerende, oppmuntrende og oppbyggelig. Det var rett og slett noen flotte dager.
Her er noen bilder fra turen:

Et av turens høydepunkter for meg var derimot av den litt utradisjonelle sorten...haha...
Jeg fikk melket en ku! (jf. livsmålslista mi)

Gjennom sine foreldres kontakter (bror til Karlson på taket?) arrangerte Merete en blind date mellom meg og "Rita". Det var et gripende øyeblikk. Hun var litt stille og sjenert, men vi koste oss. :-)
Bilder sier mer enn ord.

Så da er årets første livsmål krysset av på listen.
Det er stort. Og bedre skal det bli!

Musikkvideo

2007-01-27T22:30:00.000+01:00

Jeg tenker litt på musikkvideoer om dagen...
(jf. målet mitt om å lage en undervanns musikkvideo innen året er omme.)
I 1975 kom Queen med «Bohemian Rhapsody», promotert som verdens første musikkvideo. Dette var en banebrytende greie, som hjalp til med å etablere det «visuelle språket» til den moderne musikkvideoen. Etter dette har vi hatt en ganske omfattende utvikling for å nå det uttrykket vi finner i dagens musikkvideoer. Men mangfoldet er jo stort, gjerne avgrenset av sjanger og musikkstil. De fleste rapvideoer har eksempelvis visse kjennetegn som går igjen. På samme måte countrylåter, osv.
Innimellom kommer det noen som går litt utenfor det som er forventet innen deres sjanger og utvikler et helt originalt uttrykk. Det er slike uttrykk jeg personlig liker. :-)

Vil gjerne benytte denne posten til å reklamere for et band som kanskje har de beste musikkvideoene ever...!
:-)
Musikken er ganske fet også, syns jeg.
Bandet heter OK Go.

Hva syns dere?

Her er en til:

Et par til for å overbevise dere:
OK Go - Do what you want
OK Go - Invincible

Okej.
Nok om det.
Jeg har ikke no' band...
MEN: Jeg har fått en viktig støttespiller! Sæbjørn tok utfordringen på strak arm og nå er vi offisielt å regne som undervannspartnere.
Sammen skal vi utforske undervannskonseptets mange uoppdagede muligheter, og forhåpentligvis komme frem til et respektabelt resultat.
Jeg gleder meg, men det ligger mye planlegging i veien før vi kan trekke pusten dypt...

PS. Noen som trenger et laservater?

Årets utvalgte mål.

2007-01-24T14:15:00.000+01:00

Som dere allerede har lest i denne posten driver jeg en kontinuerlig oppdatering av min "livsmålsliste". Jeg har nå satt meg ned og valgt ut et lite knippe mål som jeg skal satse på å få gjennomført i år.
For å stå til ansvar for flere enn bare meg selv, og dermed øke sjansene for å få gjennomført dem, publiserer jeg herved årets mål for allmennheten.

Årets utvalgte livsmål
o ~~Hoppe i strikk (bungee)~~ 12/5 2007
o ~~Ha dreads~~ 4/10 2007
o Håndstående fra sittende stilling
o Trikse 1000 headinger
o ~~Besøke Kina~~ 26/2 - 21/3 2007
o ~~Gå på den kinesiske mur~~ 23/3 2007
o Lære/prøve å seile
o ~~Melke en ku~~ 30/1 2007
o Overnatte i et fyrtårn
o Tenne et bål uten hjelp av fyrstikker/lighter, med ved hjelp av:

pinner
colaboks
magnesium
forstørrelsesglass
batterier og stålull

o ~~Lære å lage hjemmelaget iskrem~~ 3/4 2007
o Skate tricks på rail/ledge: tts, true p-star, ao top acid, true mizou, mistral, misfit
o Strikke/hekle et par tøfler
o Gjennomføre et TESOL/ESL kurs
o Spille "Amazing Grace" feilfritt på sag
o Pugge Romerne 8 utenat
o Elvekajakktur med Dvergastein jr.
o Spille inn en undervanns musikkvideo

hehe.
Jeg gleder meg.
Dette blir et bra år.

.be.

2007-01-22T23:40:00.000+01:00

Det er makt i de foldede hender
Tekst: Trygve Bjerkreim / Melodi: Øivind Tønnesen

Det er makt i de foldede hender.
I seg selv er de svake og små.
Men mot allmaktens Gud du dem vender,
Han har lovet at svar skal du få.

Det er svar underveis,
engler kommer med bud.
Om det drøyer,
dog fram det skal nå.
For det lovet jo løftenes trofaste Gud:
Kall på meg, og du hjelpen skal få!

Du som ber for ditt barn, dine kjære,
Er i forbønn fra år og til år,
Om du tålmodets lekse må lære,
Himlens bønnesvar engang du får.

Det er svar underveis,
engler kommer med bud.
Om det drøyer,
dog fram det skal nå.
For det lovet jo løftenes trofaste Gud:
Kall på meg, og du hjelpen skal få!

Det er makt i de foldede hender
Når i frelserens navn du får be,
Og en gang når du livsløpet ender,
Hvert et bønnesvar klart skal du se.

Det er svar underveis,
engler kommer med bud.
Om det drøyer,
dog fram det skal nå.
For det lovet jo løftenes trofaste Gud:
Kall på meg, og du hjelpen skal få!

stein, saks og ehm..kanin?

2007-01-20T15:21:00.000+01:00

Som vi alle vet finnes det bare én gjennomført rettferdig måte å løse konflikter, uenigheter eller loddtrekninger på: stein, saks og papir! Alle livets store og vanskelige spørsmål kan finne sin løsning ved denne geniale metoden. Når det er sagt, så er metoden nesten for god til å være sånn. Eller rettere sagt, for enkel til å være sann. For alle dere som har tilbragt mang en søvnløs natt grublende over spørsmålet "det må jo være noe mer enn dette...", så har jeg herved gode nyhter: Det finnes faktisk noe mer!
Det finnes faktisk hele 12 andre funksjoner som folk flest går glipp av! Faktum er at tradisjonell klumsing, i all sin enkelhet, er fantastisk effektivt, men den enkle opbygningen er på mange måter også dens svakhet. Ved å innføre de resterende funksjonene vil man i tillegg til å heve spenningsnivået også heve spillets status som det ultimate verktøy for to parter å komme til enighet i en gitt sak.

Fordi det er litt tungvint å kalle denne geniale utvidelsen for "stein, saks, papir, kanin, brønn, tryllestav, klo, harelabb, snegle, pukkverk, bein, salt, ild og snare" (...hehe), så går den gjerne under navnet "extended klumsing".
Min kusines mann, Andreas Tjomsland, har utarbeidet en lettfattet forklaring av de ulike funksjonene og reglene for spillet, som jeg vil gjengi her.

Extended klomsing er artigast med to spelarar og oppover. Kvar spelar bruker begge hendene, og kan såleis plukke ut to funksjonar den første omgonga, og kan alltid velje mellom alt. Ein kan velgje mellom funksjonar i tre ulike kategoriar som fungerar på ulike måter, basic, advanced og magic. Spelarane syner kva funksjoner dei har vald på 1-2-3, og så ser ein om ein har ein vinnar etter første omgong eller om ein må spele meir. Hender som har tapt eller var unyttige må fjernast før neste omgong.

BASICS
5 ulike funksjonar, der kvar av dei slår to av dei andre og blir slått av to av dei andre. Utfallet av basics-kampen er gjerne det første ein ser på for å bestemme resultatet av ei omgang. Om det blir uavgjort mellom basics i ei omgong, går alle basics-hender vidare til neste omgong.

Stein – ein ekte klassikar. Utførast med knyta neve. Steinen slår kanin og saks, men tapar for papir og brønn.

Saks – ein gamal travar. Peikefinger og langfinger ut frå knyta neve. Saksa klyppar papir og drep kaninen, men må gje tapt for brønna og steinen.

Papir – kjedeleg, men livsfårleg! Flat hand.
Papiret tek steinen og brønna, men tapar for kaninen og saksa.

Kanin - ein grufull liten gnagar. Knyta neve med lillefinger og ringfinger ut.
Et papir og symjar lett i brønna, men bukkar under for stein og saks, naturleg nok.

Brønn – funksjonen for dei aller djupaste.
Fingrane dannar eit hol, tommel og peikefinger touchar lett.
Tek lett stein og saks, men taklar ikkje papir og kanin.

ADVANCED
Kvar av basics-funksjonane har ein advanced-funksjon som kan vinne om den tilordna basicen først har vunne basics-kampen. Hender som kjørte advanced-funksjoner blir og med til ei ekstra omgong dersom ein tryllestav eigentleg vann omgonga aleine. Om ikkje noko av dette skjer, går advanced-hendene ut av spelet før neste omgong.

Pukkverk – ein skikkeleg knusar.
Knyta neve med tommelen ut på sida, bevegast i vertikal sirkel.
Pukkverket vinn dersom steinen eigentleg vann basics-kampen.

Bein – ei utfordrande øving. Ta vekk ei hand og sleng opp beinet.
Beinet vinn dersom saksa eigentleg vann basics-kampen. Kvifor? Fordi det er gøy, og fordi saksa ville blitt sløv av det..

Eld – ikkje leik med denne!
Fingrane blafrar oppover. Elden vinn dersom papiret eigentleg vann basics-kampen.

Snare – ein årntleg luring. Tommel og peikefinger lagar eit hol, resten av fingra peiker opp. Snara vinn dersom kaninen eigentleg vann basics-kampen.

Salt – kjemisk krigføring!
Fingrane vendast nedover og gjer ein strøbevegelse.
Saltet tek ut brønna dersom ho eigentleg vann basics-kampen.

MAGIC
Magic-funksjonane er spelet sin
joker. Dei er ikkje avhengige av nokre av basic- eller advanced-funksjonane.

Tryllestav – ein frekk liten sak.
Peikefinger rett ut frå knyta hand. Uansett korleis det går med basic- eller advanced-kampane så vinn tryllestaven omgonga dersom det berre er ein tryllestav og ingen klør. Om det er fleire tryllestavar bzzztar dei kvarandre og forsvinn. Unntaket er i spesialtilfellet kvadruppel tryllestav.

Klo – for dei aller skarpaste! Handa i vertikal stilling med alle fingrane krumma framover. Kloa vinn omgonga dersom ein tryllestav eigentleg skulle ha vunne, altså kan det ikkje vere fleire enn ein tryllestav og ingen andre klør. Elles ryk kloa rett ut, og blir aldri med til nye omgonger.

Harelabb – for dei med ein god porsjon flaks. Knyta neve med
ringfinger og langfinger rett ut. Harelabben vinn dersom det er ein tryllestav og ei klo med i omgonga, elles ryk ho rett ut. Sidan ein må ha stor flaks for å vinne med harelabb, må alle medspelarane dunke hovudet i bordet dersom nokon vinn med harelabb.

Kvadruppel tryllestav – for konspirasjonar etc.
Vanlegvis ryk tryllestavane ut om det er fleire av dei, men om to personar bruker begge hendene på tryllestav, bzzzt'ar dei personen som sit i midten for dei, og denne personen ryk ut. Alle dei andre startar ei heilt ny omgong.

Snigle – treighet er det beste forsvar!
Knyta neve med lillefinger krøka utover. Sniglen er det einaste forsvaret mot kvadruppel tryllestav. Konspiratørane ryk ut, og resten startar ei heilt ny omgong.

Lenge leve rettferdige avgjørelser.

.geisha.

2007-01-19T08:55:00.000+01:00

Tenker mye på Kina om dagen.
Alt gikk så fort, så det har ikke helt gått opp for meg enda, men jeg gleder meg!! 25.februar er ikke så lenge til.

Ifølge min gode venn Rebekka blir hovedutfordringen min å få med meg en geisha hjem igjen. hehe...
Tja, jeg vet ikke helt Rebekka. Kan hende du blir skuffet.
Vet ikke engang om Geishaer er del av Kinas kultur...er ikke det mer i Japan..?
Noen som kan bekrefte dette?

Mange kjenner vel kun til geishaer fra filmen "Memoirs of a Geisha", for øvrig en helt middelmådig film jeg ikke ville sett om igjen...

Årets første utlandseventyr

2007-01-18T10:40:00.000+01:00

KINA
Noen av dere har de siste dagene hørt om planene mine, andre ikke. Nå er det offisiellt:
Jeg skal 4 uker til Kina!!
Det har seg sånn at studiet for interkulturell kommunikasjon på Ansgarskolen skal på studiereise til Kina. Der hadde de en ledig plass og den ble tilbudt elevene på KRL.
Etter noen kjappe samtaler med blant annet foreldrene mine ble det klart at dette var et tilbud som jeg ikke kan (les: vil) gå glipp av. Jeg kommer til å midlertidig bytte studieretning og gå inn som ordinær elev i IFO 100 studiet. Jeg kommer til å følge deres undervisning og eksamener for den modulen og dermed får jeg 10 studiepoeng i Interkulturell Forståelse. Den modulen jeg "hopper over" i KRL planlegger jeg å ta samtidig som vår siste modul på slutten av året.

Å besøke Kina har lenge stått på "livsmålslisten" min, inkludert det å gå på den kinesiske mur. Nå ser det ut som jeg får gjort begge deler neste måned.
Kina har en veldig spesiell plass hos meg. Kanskje hos flere.
Hovedgrunnen til at jeg lenge har vært fascinert av Kina er landets kristne kirke. Spenningen som finner sted mellom myndigheter og undergrunnskirkene, mellom offisiell og uregistrert religionspraksis, er ganske spesiell. I mange tiår har de kristne i Kina måtte tåle kraftig forfølgelse for deres tro, men har allikevel opplevd en helt vanvittig vekkelse og menighetsvekst. De siste tallene og opplysningene tyder på at det nå finnes nærmere 130 millioner kristne i landet! Selv religionsdepartementet i Kina anerkjenner nå kristendommens eksplosive vekst, på tross av deres anstrengelser mot dens utbredelse.

Turen jeg blir med på har et nøye utarbeidet og godt forberedt program. Det er jo en studietur, så offisiellt kommer det ikke til å bli mulighet til å besøke f.eks. en undergrunnsmenighet eller lignende. Vi kommer hovedsaklig til å befinne oss i større byer, så landsbylivet blir det heller liten mulighet til å oppleve.
Men programmet består også av en del ettermiddager og kvelder fri. Her kan vi gjøre som vi vil, og det kan jo bli spennende å se hva som skjer her. :-)
Jeg håper å kunne komme i kontakt med noen lokale som kanskje kan vise meg hva som skjer under fasaden. Uansett så kommer vi til å lære ufattelig masse, gjennom forelesninger på lokale universiteter, mye undervisning om land og kultur, og ikke minst i møte med kinesere.

Lurer på hvor vanskelig kinesisk egentlig er... 汉语漢語, 华语華語

Dagens kinesiske ordtak:

Vil du være lykkelig én dag, drikk deg full.
Vil du være lykkelig en uke, slakt en gris.
Vil du være lykkelig et år, gift deg.
Vil du alltid være lykkelig, bli gartner.

.tapt visdom.

2007-01-16T22:23:00.000+01:00

Idag dro jeg på et lite eventyr.
Til Arendal.
Målet var Sørlandet Sykehus der jeg hadde en avtale på kjevekirurgisk poliklinikk på Øre-nese-hals avdelingen. I flere år har jeg stått i kø for å få fjernet noen visdomstenner, og nå var den store dagen kommet.
Etter en ny røntgenundersøkelse fikk vi bekreftet at ja, visdomstennene mine reflekterer ikke særlig mye av nettopp det, visdom. De står og stanger 90 grader mot tennene som ligger foran. Her er det "fænsi-schmænsi" røntgen bildet de tok.

Legen kikka på bildet og sa at det strengt talt ikke var nødvendig å fjerne de. Enda.
Men dersom jeg valgte å droppe inngrepet, så var det praktisk talt bare et tidsspørsmål om når jeg kom til å få trøbbel. Problemet med sånne visdomstenner som er litt på styr er at det visst lett samler seg opp mye bakterier i gropen mellom visdomstannen og den foran. Resultatet blir noen saftige hull og etterfulgt av deilige betennelser. hehe.
Kirurgiske inngrep av alle slag, inkludert fjerning av visdomstenner, blir mer og mer komplisert jo eldre man blir. Så han anbefalte jo å starte nå mens jeg er ung og sprek.
Jeg hadde jo forsåvidt ikke kjørt helt til Arendal bare for å snu uansett, så det er klart vi skulle begynne.

Sykepleierne var dødsvittige. Vi tulla og tøysa en stund før kirurgen kom inn. Men han var ganske tullete han også. hehe.
Jeg fikk de til å ta noen bilder av festligheten:

Alt i alt var min første operasjon en fornøyelse.
Det gikk raskt. Totalt smertefritt. Og vi hadde det morro underveis. De neste timene var også ganske morsomme, med tanke på at jeg ikke hadde følelse i halve ansiktet i flere timer. Bedøvelse er no' rare greier.
Kirurgen fjernet bare den ene visdomstannen, for å gi meg muligheten til å spise på den ene siden nå mens såret leger. Digg. Spising er jo bra. hehe.
Så det betyr at jeg får meg en Arendalstur til i løpet av våren. :-)

vi lister oss så stilt på tå...

2007-01-13T19:24:00.000+01:00

Denne posten handler om lister.
Punktvise og gjerne nummererte lister.
Mange av dere har allerede hørt meg snakke om listeperioden jeg har vært inne i siden jul. Nå tenkte jeg det var tida for å la resten av allmennheten også få del i mine liste-gleder. :-)
Jeg har brukt en del tid, spesielt i jula, på å skrive lister. Lister over ting jeg vil gjøre før jeg dør. Den begynner å bli god og lang. Så ufattelig oppmuntrende og gøy å ha så mange ting som jeg gleder meg til!! Legger til nye ting hele tiden.

Og så har jeg også skrevet en liste over ting jeg allerede har gjort og opplevd. Som person er jeg ofte veldig distre og lever veldig i øyeblikket. Det tror jeg ofte er en positiv ting, men det fører til at jeg har lett for å glemme og overse store ting jeg allerede har opplevd. Dette ble veldig tydelig for meg i jula, når jeg prata med de gamle i familien. De husker så mye. Mens jeg husker ikke hva som skjedde i fjor engang... hehe. Så jeg har begynt på en liste. Liste over ting som kanskje ville stått på den første listen, dersom jeg hadde begynt på en slik liste før jeg opplevde disse tingene. Liste over ting som har vært fantastiske. Ting som har vært morsomme. Ting jeg har opplevd. Ting som jeg ønsker å huske senere. Det har vært ufattelig motiverende og inspirerende. Og gjort meg enda mer bevisst på alt det jeg har å være takknemlig for. Jeg er så ufattelig og ufortjent velsignet... Og det leder meg til tilbedelse. Tilbedelse av en jeg kjenner som er ufattelig god på det der...å gi ufortjente gaver... Når alt kommer til stykke så er alt nåde. Alt.
Dette er noe jeg ikke ønsker å glemme.
Da er lister smart.

Jeg kan anbefale alle og enhver å skrive slike lister. Hovedsaklig på grunn av to ting:
o Liste #1) Denne vil få deg til å drømme og tenke stort om livet igjen. Den vil gi deg forventning til det som ligger foran.
o Liste #2) Den vil få deg til å bli mer oppmerksom på alt godt du allerede har opplevd. Den vil gi deg takknemlighet for det som ligger bak.

takk for oppmerksomheten.

What is beauty?

2007-01-12T00:16:00.000+01:00

Denne posten kommer som en slags kommentar på et innlegg en av mine beste venner, Stine, hadde på sin blogg idag. Det handler om menneskers, spesielt jenters, dype behov etter å bli betraktet som vakre. Jeg tror det er meninga at det skal være sånn, på et vis. Gud er jo skaperen av alt det vakre.
Men vi har gjort hele dette spørsmålet til noe så ufattelig overfladisk...
Her er en liten filmsnutt jeg kom over for noen uker siden:

Tankevekkende, ikke sant?
Ja, jeg tror faktisk ekte skjønnhet kommer innenfra, på en eller annen måte.
Til syvende og sist, hvem er det som har autoritet til å bedømme hva skjønnhet er?
Jeg sier et rungende AMEN! til Stines Jesus-konklusjon.

.navn.

2007-01-10T08:14:00.000+01:00

Grafen over viser når guttenavnet har vært mest og minst populært. Hvis grafen går over én prosent, betyr det at navnet var blant de mest populære navnene på dette tidspunktet.
(Kilde: Statistisk sentralbyrå, 2005.)

Popularitet idag: Omlag 18 000 personer i Norge har guttenavnet Andreas som første eller eneste fornavn.

Jeg tror jeg kjenner én person i Kristiansand som heter Andreas. Så kjenner jeg også én i Mandal. Utover det kjenner jeg veldig få. Men statistikken viser jo at det ligger mange og lusker i buskene også her i byen. hm...
jeg får vel bare akspetere at jeg ikke har et så sjeldent navn som jeg en stund trodde.

Ellers er det også verdt å merke seg at Andreas på røverspråk visstnok blir Anondodroreasos.
Jeg kan ikke bekrefte det. Snakker ikke røversk...

.safari.

2007-01-07T08:11:00.000+01:00

Sitter her på jobb og mimrer litt på en tidlig søndagsmorgen. hehe. Tankene går tilbake til Afrika og safari i Tanzania. Her er et par bilder jeg tok på den turen:

Kanskje det beste bildet jeg har tatt noensinne.
kanskje.

Kommer neppe noengang til å komme særlig nærmere
en utrydningstruet dyreart...
Dette var på Zanzibar.
(Zanzibar Red Colobos Monkey - en av verdens mest utrydningstruede aper)

Meg og kjempeskilspadden Tom Kenneth.
Han ser ut som en dinosaur i ansiktet og er mye eldre enn meg...
Vi er gode venner likevel.

Her var vi ikke engang på safari,
men ble overumplet av en elefant i buskene...hehe.

Løver er enda mer arrogante enn jeg trodde...haha
Så totalt overlegne. Absolutt dyrenes konge.
Vedder på de hadde valset rett inn i bilen vår om den hadde stått i veien.

Det var en opplevelse, ass...
Grunnen til at jeg egentlig ble påminnet om dette er en webside jeg fant på internett her en dag. Denne siden vil jeg benytte sjansen til å reklamere litt for nå. Det er rett og slett et virtuellt safari webkamera...haha. Faktisk mer fascinerende enn det høres ut som.

Trykk her for "live" safari!

Jeg har sett både løver og andre dyr her, spesielt på kvelds- og nattestid når de går ned til vannet for å drikke. Og lydene fra alle insekter og dyr i området er helt fantastiske, spesielt på nattestid. :-)

hehe.

Ikke helt det samme som "the real deal", men ganske morro likevel.

jeje.

bytte?

2007-01-04T15:36:00.000+01:00

I romjula hadde vi et familieselskap hjemme hos oss der blant andre min svoger og min fetter var til stede. (Mange andre var også til stede, men denne historien handler i grunnen bare om de to og meg.)
For å gjøre en lang historie kort:

Vi endte opp med å begi oss ut på noe som kanskje best kan defineres som en "bytte batalje". Konseptet er enkelt. Bytting. Målet er hele tiden å bytte til seg noe som er verdt mer enn det man bytter bort. Eller rettere sagt, målet blir jo å bytte til seg noe som er verdt mer, men også enda lettere å bytte bort i neste omgang. Spørsmålet om verdi er jo veldig relativt. Noe som er verdt mye for noen har ingen verdi for andre. Et glass vann for en vandrer i ørkenen kan være verdt en formue. Dere tar poenget. Slik kan det i teorien bli en vinn-vinn situasjon hele veien.

Vi startet alle den dagen med samme utgangspunkt: 1 krone.
Om ett år skal en selvutnevnt jury bestående av mamma, pappa, onkel Arne og tante Gyrid avgjøre hvem som har kommet lengst i sin bytting.
Byttingen er i gang og her på bloggen kommer jeg med jevne mellomrom til å gi små oppdateringer på hvordan det går.
Så langt har jeg bare utført ett bytte, men er veldig godt fornøyd med utfallet av det.

* 28.desember byttet jeg 1kr mot et ubrukt laservater.

Jeg har bare såvidt begynt.
Kjenner du noen som trenger et laservater?
:-)

.sag.

2007-01-03T07:17:00.000+01:00

Før jul fikk jeg det plutselig for meg at jeg ville lære å spille på sag. hehe.
Så det stod som punkt #1 på ønskelista mi til jul. Bestefar tok på seg oppgaven og skaffet meg det nødvendige utstyret. En sag. Han laget til og med et eget håndtak til den. Min egen sag. Min første sag. Et historisk øyeblikk. :-)

Jeg har ikke hatt mye tid til å øve, men skal bruke litt tid idag. Sagen min er litt kort, tror jeg. Spennet er så stort at det krever veldig mye styrke i fingrene for å opprettholde det. Slitsomt i lengden. Kanskje jeg skal se etter en litt lengre sag. hehe.
Mamma har en del kontakter i den eldre generasjon i byen, og hun mente hun kunne få tak i mer erfarne "sagister" for meg. Tror rett og slett jeg skal prøve å få meg litt privatundervisning. Det hadde jo vært knall!
Målet er å spille Amazing Grace på sag. Det står forøvrig også på livsmål-lista mi (for alle dere jeg har snakket om det med..hehe).
Tror nesten jeg må poste en annen blog om lister. Lister er bra, vøtt!

(Mannen på bildet er bare en helt tilfeldig sagist jeg fant på internet.)

jul 2006

2006-12-26T14:48:00.000+01:00

Da var det jul i heimen.
Vel, jula er vel nesten på hell nå, men dette blir et lite sammendrag av julehøytiden så langt i familien Benestad.
Selve julaften ble gjennomført på en helt ny måte i år. Delvis fordi vi hadde både bestemor&bestefar og farmor&farfar på besøk, delvis fordi vi også hadde besøk av noen muslimske naboer, og delvis fordi min søster måtte jobbe på sykehuset i Oslo.
Så med nye mennesker og gamle tradisjoner i skjønn forening ble det en flott kveld.

Jeg fikk i oppdrag å lage marsipan-premien til den heldige som fikk mandelen i grøten. Målet mitt var å lage en flott blomst av vår hjemmelagede marsipan, men jeg tror egentlig resultatet ligner mer på en sjøstjerne... jaja. Det er i hvertfall en veldig fin sjøstjerne. Pappa vant, men delte broderlig.
Ganske rar tradisjon egentlig... det å gjemme en mandel i grøten og premiere den som finner den igjen. Det er igrunnen mange tradisjoner knyttet opp til jula som er veldig rare. Dette ble veldig tydelig for meg i år siden vi hadde besøk av naboer som ikke har vokst opp med en slik juletradisjon. Selv de mest selvsagte og vanlige tradisjoner blir ganske bisarre når man prøver å forklare dem til folk som aldri har sett/opplevd dem før. hehe. Ganske vittig. Den rareste av dem alle er kanskje det å gå rundt juletreet...haha... hvorfor i huleste gjør vi det..?! Holder hverandre i hendene og synger julesanger mens vi sakte spaserer rundt dette pyntede treet... Såvidt jeg har forstått skal det første juletreet ha blitt brukt i Oslo (Christiania) i 1822. Rundt århundreskiftet var det blitt vanlig i Norge, og idag har jo praktisk talt alle hustander et juletre på denne tiden. Merkunderlig.
Men det er jo fint. Og kontinuiteten som slike tradisjoner representerer år etter år er også flott. Alle generasjoner samles om slike ting. Men likevel merkunderlig.
Jeg tror jeg liker bedre de andre elementene i julefeiringen vår. Synge julesalmer. Lese juleevangeliet. Feire med god mat. Være sammen som familie.
Jeg tror naboene fikk en flott kveld. Og den lille dattera på halvannet år fikk jo en skikkelig fest av en dag med alle pakkene som kom helt uventet på henne. hehe. Jeg håper uansett at de greide å få litt fatt på hvorfor vi feirer jul, ikke bare hvordan.

Må bare poste dette bildet også. :-) dette er min grandtante Sigrun. Hun er sprek som bare det, bor fortsatt på egen hånd og har meninger om så mangt. Men hun er litt bekymret for bestefar (hennes bror) som jo "begynner å bli veldig gammel"...hehe. Han er 86. haha...hun er 96.

På julaften måtte jeg på nattevakt på jobb. Jeg begynte klokka 23 og juleselskapet var over før det, så det gikk veldig fint.
Litt tankevekkende å prate med så mange folk rundt om landet på en slik kveld...
Noen er i kjempehumør og man kan høre den liflige stemningen i bakgrunnen med barn som ler.
Noen vil ha svar på de rareste spørsmål... en mann sa han vant 1000 kroner på et veddemål da jeg fortalte ham at bokstaven G i det fonetiske alfabetet er "GOLF".
Noen er kjempestressa og banner og steiker før de legger på.
Andre er veldig ensomme og vil gjerne prate littegrann. Utrolig mange som gjerne ikke har det så bra på en kveld som julaften. Ensomhet blir forsterket når alle liksom skal kose seg med familien sin. Ganske tankevekkende...
Andre igjen er så beruset at de ikke greier å kommunisere skikkelig...haha...måtte le noen ganger av slike samtaler...

- "Telefonkatalogen 1880"
- "hææællååååoooo....æshka ha nåmmera teell shkenvkiååååååmaaaas."
- "Unskyld, jeg fikk ikke helt med meg hva du sa der, kan du gjenta det for meg?"
- "nåmmere tiiil shkencikossmaaaalåååååå.... jeeeesssss.... schkål!"
- "ehm...sier du shkencikossmaaaaalåååå..?" *humre*
- "yeeeesss beibi!!!"
- "Jeg beklager. Jeg forstår virkelig ikke hva du sier. Kan du stave dette navnet for meg?"
- "Fåshstååår duuu ike vvaaa je siiiiar..?!!! Er duu full, ellååår...?"

Hehe. Ja, hvis ikke de var beruset, så var vel jeg kanskje det. Full på for mye sjokolade... Har kommet frem til at det å spise seg mett på sjokolade når man har tom mage ikke er så kult. Ikke etterpå. Men noen ganger er det verdt å risikere litt vondt i magen bare for den rene nytelsen av litt deilig sjokolade.... hehe.
Jeg jobbet til 07:00 neste morgen og holdt meg våken gjennom natta uten en dråpe kaffi. Fornøyd med det. Spesielt siden kaffi smaker død og fordervelse.
På morgenen dro jeg rett til Hånes. Jeg fikk under 3 timer søvn på hybelen før jeg spilte fiolin på julegudstjenesten i Hånes kirke. Det ble en flott gudstjeneste og jeg sovnet ikke der heller, så det var jo også bra. 2-0. Søvnen ligger under.

I går var det tid for flere familiemiddager og selskap. Jeg la meg rett før midnatt etter å ha kjørt tante Sigrun hjem til Finsland. 3-0. Jeg vant.

Idag er det tid for ingenting. Soving. Lesing. Slappe av. Og oppdatere bloggen som jeg gjør nå.
Og så må jeg øve på sagen jeg fikk til jul. hehe. Det får bli en annen blogg.

yup...pikstjørs!

2006-12-18T22:01:00.000+01:00

Jepp.
På søndag var det julekonsert i Salem.
I den anledning virket det passende å ta noen bilder.
De er herved sluppet ut i offentligheten.
Dette er noen av mine kjære Ansgarvenner, for de av dere som ikke måtte kjenne dem.

Vestland, Sørland og Østland i skjønn forening.
Dette er Siv, meg og Ingvild.

Dette er fortsatt Siv, meg og Ingvild.

Meg og spion #1.
Hun går under dekknavnet Vivi-Ann og blir sjeldent oppservert i dagslys.

Ja, jeg har en ekslusiv vennekrets.

En bergenser med et slikt smil...hm...noe er på ferde...

Solveig synes et eller annet er ganske festlig...
Jeg tror kanskje hun oppdaget at LCD-skjermen kan brukes som speil.

Sæbjørn og konferansier Rebekka.
Kveldens bombe.
ka-bom.
in your face...

Leksjon: Hvordan møte utfordringer.

2006-12-17T23:27:00.000+01:00

Ferie.

2006-12-15T15:07:00.000+01:00

Ja, da var det gjort!
WOOOOOOOOOOOHOOOOO!!!!!!
Jeg er ganske fornøyd med eksamen. Oppgavene var absolutt overkommelige. Jeg endte med å "greie ut om og sammenligne den lutherske og calvinske reformasjon og døperbevegelsen". Følte jeg hadde veldig masse å komme med. Så mye at jeg bare måtte fatte meg i korthet for å rekke gjennom oppgaven. Det gikk akkurat. Rakk akkurat å skrive ned siste setning.
Så nå er det ferie.
Ferie. Fint ord.
Her er det musikk på full guffe. Rydder og vasker ut eksamenslukta fra rommet. :-)
Ikveld er det party-party hos frøken Krogedal. Den yngre.
Digg, ass.

Kjenner jeg føler meg litt tom nå. Deilig, men tom.
Nå skal jeg bare slappe av de neste dagene... og tenke på alle andre ting som jeg har satt til side de siste to ukene...hehe. Julegaver ja... det er en av de tingene. :-)

En av tingene jeg også skal prioritere den neste uken er å se filmen "Happy feet". Har skikkelig lyst til å se en sånn film nå...som handler om noe så meningsløst som dansende pingviner...som ikke utfordrer på noen som helst måte. Som jeg ikke trenger å gruble på etterpå. Som bare er morsom. Som bare er tidsfordriv. Som bare rett og slett er en morro film.
Noen som er med?

E-to-tha-X-to-tha-AMEN!

2006-12-14T18:29:00.000+01:00

Yup.
Da var det dagen før dagen, gitt.
Sitter her og leser kirkehistorie for alle penga.
Det vil si de periodene jeg ikke sovner. Har sovnet et par ganger.
Men så fant jeg løsningen. Som forsåvidt også er løsningen på de fleste andre problemer jeg kommer på.
Sjokolade.
Hva skulle vi gjort uten sjokolade..?!
Men jeg tror kanskje jeg må lære å begrense meg litt. Har spist litt for mye sjokolade nå tror jeg... Sitter og hopper på stolen her... Er gira som en sykkel.
Men jeg sovner i hvertfall ikke og det er jo bra. Et slags alternativ til kaffe. Bare at det faktisk smaker godt. Og har null forberedelsestid.

Klokka er nå 19:30. Kvelden er enda ung. Tenk på alt jeg kan lære de neste 5-6 timene! Helt fantastisk! Så mye kunnskap som bare ligger der og venter på at jeg skal finne den! Livet er herlig. hehe.

Men jeg merker at det skal bli skikkelig digg med ferie nå...
Denne siste module før jul har gått litt over "stokk og stein". Kom litt skeivt ut og høster fruktene av det nå. Men det ordner seg. I motsetning til det jeg trodde for et par dager siden, tror jeg ikke lenger at jeg kommer til å stryke. Så det er jo digg.
Er faktisk skikkelig motivert til studier på nyåret akkurat nå. Skal sette standarden helt fra første dag. hehe.
Men først: juleferie.

Hva skal man gjøre når man sitter med en penn i hånda hele dagen...?

.reklame.

2006-12-13T13:29:00.000+01:00

Ok, hvem er midt i eksamenstider?
*Andreas rekker opp sin hånd*
Hvem kunne hatt lyst på en liten pause i lesinga?
*Andreas rekker opp begge sin hender*

I morra får dere en perfekt anledning til nettopp det.
De som studerer musikk på HIA skal ha sine respektive eksamenskonserter på Østsia. Jeg skal være med å spille på Merete Krogedal sin konsert i morra og kom nettopp hjem fra lydsjekk. Ufattelig bra! Jeg skal bare spille på en låt, men repertoiret hennes er absolutt verdt å få med seg! Variert og ufattelig bra musikk. Hennes konsert er altså i morgen (torsdag 14.des), begynner 12:30 og varer i ca 30 minutter. Så for alle som kjenner Merete: still opp!
For alle som kjenner meg: kom da vel!
I tillegg skal også Rebekka Dvergastein synge på flere låter!
Så alle dere som kjenner Rebekka må i hvertfall komme, det blir så bra!!

Etter Meretes konsert fortsetter dagen med mange flere konserter for de som er interessert i å høre mer musikk fra unge lovende musikkstudenter...

Juleball 2006

2006-12-10T10:05:00.000+01:00

På løredag var det duket for juleball i regi av KRIK og Q-sport.
Det var min debut på denne årlige festiviteten, og jeg ble i forkant hyret inn til å være økonomisk ansvarlig i ballkomiteen som arrangerte det hele.
Økonomisk ansvarlig?
vel, en slik tittel har jeg forsåvidt aldri hatt før, men jeg tenkte at det kunne bli en god erfaring. Det har det forsåvidt også blitt.
Men igår var altså den store kvelden kommet. Rundt 120 spreke, festkledde og feststemte idrettsfolk møtte opp til kalas i Søm misjonsmenighet.
Sæbjørn og undertegnede stod for stearinbelyst klassisk taffelmusikk i entreen idet folk strømmet inn i finstasen. Mange flotte mennesker i flotte antrekk!
Jeg har verken tid eller lyst til å skrive masse detaljer, så nedenfor kan dere se noen av de få bildene jeg tok:

Jeg var veldig heldig med daten min! Mange av dere kjenner nok Siri fra før.

ehm..ja. pass.

Skulle ønske jeg kunne danse som Michael Jackson... men mystisk, ja, den look'en har jeg inne. Er imidlertid ikke sikker på om Siri er begeistret eller veldig redd...

Sæbjørn og meg hadde et lite underholdningsinnslag. haha...vel, nå har jeg gjort det også.

.hengivenhet.

2006-12-08T21:41:00.000+01:00

Normalt sett ville jeg ikke si at jeg er en veldig "dyp" person. hehe. Har alltid vært ganske enkel i oppbyggingen. Tror mange gutter gjerne er det...litt sånn rett frem. Jeg liker skating og jordbærsyltetøy. Sjeldent deprimert, og sjeldent i ekstase..hehe. Det er på mange måter en befrielse i mange situasjoner. Samtidig har jeg tidligere lengtet etter noe mer, spesielt i mitt forhold til Gud. Noen ting i livet blir man ikke tilfredsstilt ved å bare oppleve sånn overfladisk. Uansett hvor følelsesmessig stabile mennesker er, vil det alltid være et dypt grunnleggende behov for å erfare ens egen evne til å være følelsesmessig hengiven, ikke bare intellektuelt deltakende. Til å være oppslukt av noe, ikke bare tilskuer...

I kirkehistorien har jeg akkurat lest om overgangen fra den ortodokse kristendomsforståelsen til den pietistiske retningen, og dette beskriver på mange måter det jeg lengtet etter. Ortodoksien (som betyr "rett lære") ble veldig teoretisk og fokusert på å definere trosspørsmål i systematiske og intellektuelle former. Pietismen kom med noe nytt. Troen skulle flyttes fra hodet til hjertet. Det var ikke nok å gå til gudstjeneste. Man måtte få sin egen omvendelseserfaring. Troen ble en personlig greie, og ikke simpelthen en kollektivistisk tankestrømning.

Før jeg dro på DTS'en min i Canada for noen år siden var nettopp det et av mine håp, at jeg kunne utvikle og erfare en mer følelsesmessig engasjert tro, ikke bare intellektuell enighet i dogmatiske spørsmål...
Noe løsnet der borte.
En prosess ble satt igang som jeg fortsatt er en del av idag.

Jeg har tatt mange store steg siden gang. Og jeg akter å gå videre.

Hva er det som hindrer oss i å komme nærmere Gud idag?
Hva kan vi gjøre med de tingene?

.vafler.

2006-12-06T13:56:00.000+01:00

Idag lagde vi vafler i lunchen. Til alle. Det var studentrådets lille aksjon for å skape litt blest om arbeidet vårt, og for å skape litt god stemning nå før eksamen. Gratis mat skaper alltid god stemning. :-) Julemusikk og vaffelduft i kantina, det er klart det var populært.
Folk ble så glade. Det overrasket meg faktisk nesten litt. Jeg hadde jo forsåvidt forventet det, men det slo meg hvor lett det er å få folk til å smile. Hvor lett det er å kanskje bety en forskjell i noens travle dag. Det tok oss ca. 2 timer å lage, steke og dele ut vafler til alle sammen. Vel brukte timer spør du meg.
Så blir den åpenbare utfordringen til oss alle:
Hva kan vi gjøre idag, for kanskje bare én person, som kan bety en forskjell for dem?

mer kraft.

2006-11-23T14:11:00.000+01:00

Jeg var egentlig ganske stolt av bilde jeg tok av lynet (forrige post), helt til jeg så på noen andre bilder folk har tatt av lynet...hehe.
Ganske fascinerende, ass!

.kraft.

2006-11-22T13:47:00.000+01:00

Hans lynglimt lyser opp jordens krets,
jorden ser det og skjelver.
Fjellene smelter som voks for Herren,
for ham som er herre over hele jorden.
-Salme 97,4-5

Predestinasjon vs. fri vilje.

2006-11-21T08:23:00.000+01:00

På skolen er vi nå inne i en periode med kirkehistorie. I forrige time gikk vi gjennom litt av hva kirkefaderen Augustin stod for, som også Luther tok opp i sin teologi. Temaet vi diskuterte mest var deres syn på predestinasjon, altså det syn at Gud har selv utvalgt mennesker til frelse. Dermed kan ikke mennesker "falle fra", fordi Gud har utvalgt dem til frelse.
Luther gikk faktisk så langt at han stod for en såkalt "dobbel predestinasjon", som går ut på at Gud har utvalgt både mennesker til frelse og til fortapelse. Spørsmålet som naturlig nok dukker opp i en slik sammenheng er "hva med menneskers frie vilje?!". Er individuell stillingstagen til evangeliets budskap irrelevant i forhold frelsespørsmålet? Luther ville svare ja på dette. Han satt Guds allmektighet over menneskers frie vilje. Frelsesspørsmålet ble avgjort i møtet mellom dåpen og Guds allmakt. Nå skal det jo sies at tradisjonell luthersk teologi, som vi kjenner den i den lutherske kirke, ikke går så langt. Men hovedpoenget er at Luther mente at mennesker ikke kan legge noe til sin egen frelse. Alt er opp til Gud. Alt av nåde.
Predestinasjon har utgjort en helt grunnleggende del av den kristne kirkes teologiske historie, og viktige teologer som Luther, Calvin, etc har med gode bibelske argumenter kjempet for denne tesen.

Jeg er enig. Alt av nåde. Gud er uten tvil allmektig. Frelsen er en gave fra Gud og ikke menneskers verk. Dersom Gud bestemmer seg for noe er det ingen som kan stoppe det.
Jeg er samtidig uenig. Menneskers frie valg har konsekvenser. Frelse betinger at man tar imot frelsesgaven. Evangelisering nytter. Misjon er ikke bare en god ide. Guds allmakt krever ikke kontroll over menneskers frihet.

Det hele grunner jo i et spørsmål det er ufattelig vanskelig å gi et konsist svar på... hva er sammenhengen mellom Guds allmakt og menneskers frie vilje? Hvor aktivt deltar Gud i utformingen av våre "selvstendige liv"?
Hvis dette er et spørsmål som forvirrer deg og "tar motet fra deg", stopp her. Ikke les videre.
Hvis dette derimot er noe som interesserer deg og virker trosstyrkende i den forstand at du blir nysgjerrig på å lære mer om Gud, les videre.

På bibelskolen i Montana i fjor skrev jeg en liten tekst om akkurat dette, som jeg nå har funnet frem igjen. Jeg har ingen flere konklusjoner, men målet er å få deg til å tenke litt...

Providence of God
God’s sovereignty vs. man’s free will

This must be one of the greatest paradoxes in the Christian faith; the co-existence of God’s sovereign providence and man’s free will.
How can a sovereign God, who has everything and everyone under His control and power lead the steps of human beings who themselves have free will..?
How can people claim to have free will and liberty to do what they please if there is indeed a deity that knows what choices they will make, and in addition has an agenda to accomplish and fulfill?! What significance do our choices have in the face of a God who is omnipotent, omnipresent and omniscient?!!

Ultimately, the concept of providence is simply a refute of the common view that things happen by random chance. The view portrayed in the Bible is that few things happen by “chance”… The Jews believed everything happened for a purpose and God was ultimately behind this purpose. Even the evil that took place in the world was ultimately part of God’s divine plan in the sense that He allowed it to happen, meaning that He was in control and He knew that this particular event would not interfere with His long term plan and agenda. Being an all-powerful God He would not have to be the root and source of the evil taking place in order to be involved in the way of allowing it to happen. Being an all-knowing God he would not have to be the root and source of the evil in order to know what was going to happen in advance…
I don’t believe there is anything that happens by “random chance”. Ultimately, there is nothing that happens at all, even to the most insignificant event, that happens without God being the one to ordain it or permit it. Claiming anything else would be to oppose the sovereignty of God, which in turn would question the entire concept of providence… If God is not all-powerful, providence is nothing but a joke.

So if God is all-powerful and He is leading and guiding people’s steps, knowing ahead of time what choices they will make, how can the presence of evil be justified in such a reality?
Is God responsible for the evil that people do? Do human beings even have any sense of what we would call “free will”?

"We are responsible human beings, not blind automatons; persons, not puppets. By endowing us with freedom, God relinquished a measure of his own sovereignty and imposed certain limitations upon himself."
- Martin Luther King Jr.

As Christians I don’t even know if we have the right to claim ownership of anything like “free will”. The New Testament seems to be pretty clear that true independency is ultimately unattainable. We will always be slaves to something. We were slaves to sin and evil, but have now become slaves of Christ and righteousness. There is not much in between… The limited liberty that human beings then have in their choice of actions will ultimately be restricted to what allegiance they are loyal to… Christians can choose to do evil, but are then simply operating under the old yoke of slavery. Non-believers can likewise choose to do good, and are then operating under the “freedom of Christ”, a freedom that is ultimately restricted by the faithfulness to the cross.
This in turn brings up the question, “Do human choices even matter?” If there truly is not independent freedom, and God is in control over everything that happens, what significance can human choices possibly have?! Hard question.
Initially I would answer that, truly, human choices, in light of the above-mentioned points, cannot have any eternal significance whatsoever.
The problem we run into is the contradiction to this claim which is taught all throughout the Bible. The Biblical authors seem to be very clear on the fact that human choices matter and that there is hope because of it. We are not merely puppets on a string, but our effort has much greater potential than simple the “here and now”.

“The longer I live, the more faith I have in Providence, and the less faith in my interpretation of Providence”
- Jeremiah Day

Somehow our choices are important. We do have power to make decisions that impact more than simply ourselves and this moment.
God knows what we’ll choose and he has prepared the future for us.
But still our choices matter.

I realize that I am ultimately spinning in circles. I will have to come to grips with the fact that according to my understanding of predestination and free will, I have to agree with Winston Churchill:

“Which brings me to my conclusion upon Free Will and Predestination, namely – let the reader mark it – that they are identical.”
- Winston Churchill

Yeah.
They are identical. Somehow. I have no idea how that works.
Literally. I have absolutely no idea.
“How unsearchable are his judgments and how inscrutable his ways” (Rom. 11:33)
Somehow they’re both true: I have free will. God is in control of everything.
I think I can live with that.
God, in His sovereignty, controls man’s choices and actions. God’s actions, however, do not violate the reality of human choice or cancel out man’s responsibility as a moral being.

God is omnipotent, omnipresent and omniscient.
However, this is also true:
Man’s free will is foundational to Christian faith, as the choice of following God is still up to the individual, despite the concept of being “chosen by God”.

Turn.

2006-11-08T11:41:00.000+01:00

Vi var på tur med lovsangsteamet tidligere i høst.
Der oppdaget Merete og meg vårt store talent innen turn.
Potensialet er stort og innsatsen er ikke til å klage på.
Øvelsen vi her øver inn har jeg kalt "dobbel kamikaze-rulle".
Billetter til vårt neste show kan kjøpes gjennom din lokale legevakt.

IWT Scotland Summary.

2006-11-03T11:58:00.000+01:00

Da var det hele over.
Impact World Tour i Skottland er offisielt ferdig for denne gang.
Det hele ble avsluttet med vårt hovedshow i går kveld. Har ikke hørt noen tall enda, men jeg tror det var rundt 3000 mennesker der og det var en stor folkemengde som kom frem etter showet for å få utdelt en bibel og bli satt i kontakt med lokale ungdomsgrupper og menigheter. Selve grunnen til at vi er her. Herlig!
En annen ting som var herlig var at jeg fikk mulighet til å skate litt i showet også. Kneet er veldig uforutsigbart, i den forstand at jeg ikke helt vet hvor mye belastning det tåler, noe som selvsagt gjorde ting litt anderledes enn normalt. Men jeg fikk være utpå der og koste meg. Det hjelper utrolig for samtalene vi har etter showet når folk har sett deg. Det er lettere å spørre folk om jeg kan be for dem når de vet hvem jeg er og har sett meg på scenen.
Skatinga var dog et kapittel for seg selv... Av en eller annen grunn var arenaen (innendørs) fuktig og kald, noe som gjorde rampene såpeglatte. Vi prøvde alt for å få bedre feste...vi kostet bort støv, vi vasket rampene rene, vi helte sukkervann utover, og vi prøvde også å vaske alt med cola (noe som vi forøvrig har gjort med hell før). Det hjalp ikke særlig. Så det endte med at vi bare måtte ta til takke med det vi hadde og gjør det beste ut av det. Resultatet var nok en del flere fall enn er normalt, men det gikk fint. For min del tok jeg det bare helt "piano". Tok ingen større sjanser med tanke på underlaget og ustabilt kne.

Jeg fikk også anledning til å dra nytte av språkferdighetene mine. En av danserne på teamet er fra Brasil og hun holdt et av vitnesbyrdene på hovedshowet. Hun kan prate grunnleggende engelsk, men med meg som tolk opplevde hun en større frihet i det å kunne uttrykke seg som hun virkelig ønsker. Det gikk flott.

Etter showet traff jeg flere av ungdommene som jeg hadde pratet med tidligere denne uken, på skoler rundt omkring eller skateparker. De kom til showet og fikk evangeliet i klartekst presentert for dem. De jeg snakket med hadde kommet frem og fått sin egen bibel. Det var flott å kunne oppmuntre dem ved å snakke med dem og også be for dem. Jeg har selv erfart hvordan enkeltindivider på GX ledet meg til et nærmere forhold til Gud (når jeg var rundt 15år), og min bønn er at jeg kanskje kan ha fått bety noe lignende for noen av disse gutta igår.

Konklusjonen min er at jeg har kommet til en større og dypere erkjennelse av min egen utilstrekkelighet. Min egen svakhet. Jeg kan virkelig ikke prestere noenting uten Guds hjelp. Og det er helt ufattelig å tenke på at Gud selv har valgt å bruke svake mennesker som meg og deg til å nå ut til en fortapt verden. Spørsmålet vil alltid være om jeg egoistisk vil fokusere på min egen utilstrekkelighet og avstå fra å bli brukt som Guds redskap, eller om jeg er villig til å basere min egen tilværelse på Guds styrke...
Guds kraft "fullendes i svakhet"... (2.Kor 12:9)
Vi er ikke kalt til å være sterke på egen hånd. Tvert imot.
Guds nåde er nok for oss, nettopp fordi når vi inser vår svakhet kan Hans styrke virke gjennom oss desto bedre.
Sinnsykt paradoks... når jeg er svak er jeg sterk i Guds øyne.

Hjelp meg å forstå Gud.
Bruk meg.

2 gode og en dårlig.

2006-10-30T23:52:00.000+01:00

Hallo godtfolk!
Her kommer siste oppdatering fra Skottland, denne gangen med både gode og dårlige nyheter.
Starter med et par gode:
På lørdag kveld var GX ansvarlig for en gudstjeneste i en lokal kirke her. Jeg ble spurt om å lede lovsangen. Og igjen var det en flott opplevelse. Jeg tenker med takknemlighet på lovsangsteamet jeg er en del av i Salem i Kristiansand...og for alt det dere allerede har lært meg om lovsang. For dere som ikke kjenner disse menneskene, her er et bilde:

Anne Liv, Ingvild og Magnar er også med, men ikke på bildet.
Disse menneskene er fantastiske. Så hvis du ser dem, sørg for å bli kjent med dem. :-)
Sammen har vi hatt en utrolig bra lovsangshøst i Salem. Litt av dette følte jeg at jeg fikk dele videre med denne menigheten i Skottland. Det var et fint møte.

På søndag morgen ble jeg og et par andre fra teamet sendt til en annen kirke for å dele litt om hva GX driver med og dele våre vitnesbyrd. Jeg og Shira fikk ansvaret for ungdomsgruppa. Det var en gruppe på rundt 15 tenåringer i en ellers ganske stiv og tradisjonell skotsk kirke. Gudstjenesten var en høymesse med stor liturgisk pomp og prakt. I mine øyne lite tiltrekkende for ungdommer... Da er det flott å kunne oppmuntre ungdommene med en kristendom de kan lettere forholde seg til. Jeg fikk anledning til å bruke litt tid til å snakke med dem. Jeg delte noen tanker om identitet. Hva er som gjør at jeg er meg? På hvilket grunnlag bedømmer vi hverandre og hvordan er dette sammenlignet med Guds syn? Hvorfor trenger alle Gud..?
Det var en flott stund, og lederne kunne etterpå ikke få uttrykket nok ganger hvor bra det var for ungdommene å være i kontakt med rollemodeller som står for en sunn aktiv kristen livsforståelse, noe de kan relatere til.
Jeg tror vi alle har ungdommer rundt oss vi er rollemodeller for. Så altfor ofte oppdager vi ikke hvilken enorm betydning våre liv kan ha for andre, ofte yngre, mennesker rundt oss. Hvis vi våger å være tydelige kan vi gjøre ting mye lettere for de som ser opp til oss.

Så til den kjipe nyheten.
I går kveld skulle vi ha vårt første større show, en såkalt "satelite". Under oppvarmingen skjedde det fatale: jeg fikk en vridning i det venstre kneet mitt. Resultatet er at jeg ikke kan sette tyngden på det benet når jeg strekker det ut. Ikke særlig gunstig med tanke på å stå på rulleskøyter. Jeg stod over det showet. Og dro på sykehuset etterpå. Etter nøye eksaminering og røntgen, konstaterte legen at jeg har strukket et leddbånd i kneet og har som et resultat av det også fått væske under kneskålen. Det behøver ikke være en langvarig skade, men han sa at jeg måtte ta det rolig noen dager. Forhåpentligvis, med nok hvile og smertestillende tabletter vil alt ordne seg i løpet av noen dager, mente han. Det håper jeg inderlig. Jeg hinker rundt her så godt jeg kan.
Min første reaksjon var at jeg ble helt knust. Jeg ville bare gjemme meg i en krok og grine. Dette skulle være starten på de showene der jeg føler jeg har noe å bidra med. Fra å med i går har vi mye større setup på showene og dermed mer å boltre oss på. Det var dette jeg hadde sett frem til...
Og nå tyder mye på at jeg er satt på sidelinjen resten av denne tour'en...

Jeg har bedt mye over dette det siste døgnet og spurt Gud om hvorfor dette kunne skje...
Jeg har ikke fått noe godt svar på akkurat det enda. Men jeg har fått tilbake gnisten. Jeg har bestemt meg for å ikke la dette ta bort gleden min. Det er mange andre ting jeg kan bidra med fortsatt, noe som forøvrig ble veldig tydelig for meg da jeg ble brukt til å oversette et portugisisk vitnesbyrd på showet igår.
Det handler ikke om enkeltpersoners prestasjoner, men om måten Gud virker gjennom teamet som en helhet. Jeg har fortsatt en viktig rolle, om enn ikke så synlig lenger.

Jeg er også blitt påminnet om hvor uendelig god Gud har vært mot meg gjennom hele livet mitt. På mange måter føler jeg det nesten egoistisk av meg å klage over en liten kneskade nå. Som om jeg har krav på at jeg skal være skadefri. Jeg velger å bruke denne erfaringen til å teste min egen karakter, til å vokse og bli sterkere.
Jeg tror måten vi forholder oss til de erfaringer vi gjør i livet enten bringer oss nærmere Gud eller fjerner oss fra Ham. Vi blir enten styrket eller svekket. Tror ikke det går an å forholde seg nøytral til det som skjer i ens eget liv... Derfor har vi alle et ansvar til å sørge for at alt som skjer, selv det som ikke er så bra, leder oss nærmere Gud.
Dette akter jeg å gjøre.

(Når dette er sagt så håper jeg fortsatt at kneet mitt skal bli så bra innen torsdag kveld at jeg kan delta i hovedshowet vårt. Dette er et tips til alle dere som har gått tom for bønneemner i det siste...hehe)

Fear of man.

2006-10-28T23:27:00.000+02:00

Menneskefrykt er no' kjipe greier.
Hvorfor er vi så opptatt av hva andre tenker om oss til enhver tid..?
Det er ganske tåpelig når man ser det litt i perspektiv... Men på tross av dette tror jeg dette er noe som styrer oss mer enn vi er klar over.
Hva kan vi gjøre for å frigjøre oss fra slike hindringer?
Hva kan vi gjøre for å oppleve en ekte frihet i forhold til andre mennesker?

Gal. 5,1: Til frihet har Kristus frigjort oss.

Hva innebærer en slik frihet rent praktisk i våre liv?
Hva har vi gått glipp av så langt?
Jeg kan bare drømme om hvilken kraft og autoritet vi ville ha representert dersom vi virkelig forstod implikasjonene av Jesu frigjøringsverk... Dersom vi helhjertet kunne leve i en realistisk virkelighetsoppfatning som annerkjente kristendommens evighetsperspektiv...
Jeg tror det er mulig. Det er mulig å leve radikalt.
Som min kjære klassekamerat Philip sa en gang: sekter og vranglærere har ikke monopol på en radikal livstil.
Jeg tror vi kan lære noe av dem. Av mormonerne. Av Jehovas Vitner. Av fundamentalister av diverse slag.
De har ikke funnet sannheten, men de kjemper for det de tror på.
Alt for mange kristne (meg inkludert) er for det meste lunkne. Vi tør ikke skille oss ut. Vi tør ikke være lys i en mørk verden. Vi vil helst passe inn. Vi er redd for hva folk mener om oss. Det er tragisk...
Tenk på hvor anderledes kirka hadde sett ut dersom de kristne våget å leve ut troen i praksis. Hva kunne vi oppnå dersom vi for èn eneste dag ikke var opptatt av andres meninger, men heller opptatt av deres frelse?
Hva hadde skjedd dersom vi kunne elske vår neste uten å frykte konsekvensene?

Jeg kjenner meg igjen i dette, og det er noe jeg har jobbet bevisst med i mitt eget liv. Kanskje flere av dere andre også har erfaringer med dette. Vi nordmenn er jo som regel eksperter i janteloven...

Our deepest fear is not that we are inadequate. Our deepest fear is that we are powerful beyond measure. It is our light, not our darkness, that most frightens us. We ask ourselves, who am I to be brilliant, gorgeous, talented, and fabulous?
Actually, who are you not to be? You are a child of God. Your playing small doesn't serve the world. There's nothing enlightened about shrinking so that other people won't feel insecure around you. We are all meant to shine, as children do. We are born to make manifest the glory of God that is within us. It's not just in some of us, it's in everyone. And as we let our own light shine, we unconsciously give other people permission to do the same. As we are liberated from our own fear, our presence automatically liberates others."
- Nelson Mandela

School assembly update.

2006-10-26T21:33:00.000+02:00

Yup.
Nok en dag er over og her kommer rapporten.
De siste par dagene har vi reist rundt på skoler og holdt school assemblies.
Dette er på mange måter provisoriske greier. Vi tar noen små hopp og en rail med til skolene og holder en liten oppvisning. Danserne danser litt, breakerne breaker litt, DJ'en spinner noen skiver, og skaterne skater litt.
Inni mellom holder vi vitnesbyrd og oppmuntrer ungdommene med det vi har opplevd i vårt eget liv. Det er som regel flotte samlinger.
Rent sportslig er det litt frustrerende for meg noen ganger. Jeg er den eneste på rulleskøyter og "lider" dermed litt under det. Plassen vi har til rådighet på skolene varierer veldig. Som regel er det ikke mye plass... Så det gjør det mye lettere for skaterne å gjøre såkalte "flatland" triks (diverse triks på bar mark). Det er ikke mye man kan gjøre med rulleskøyter på flatmark... så noen ganger føler jeg meg litt malplassert. Denne følelsen forsvinner fort når jeg husker på hvorfor jeg er her. Ikke for å vise meg frem, men for å vise disse ungdommene litt av Gud.

Idag hadde jeg et av vitnesbyrdene på en av skolene. Denne gangen var vi på en barneskole og alderstrinnet var fra rundt 7 til rundt 10 år. Jeg snakket om tilgivelse. Jeg fikk god kontakt med dem og alle de 150 ungene satt musestille med store øyne og hørte på alt sammen. Det var en flott opplevelse. Jeg følte jeg fikk sagt noe som kanskje kunne bety noe for noen av dem. Vi fikk beskjed av lærerne at de fleste av elevene ved denne skolen kom fra ganske tøffe bakgrunner med splittede hjem og mye alkoholisme og mishandling.
Det fikk meg til å se enda større på den æren det var å få lov til å stå der å oppmuntre dem på denne måten. Responsen fra alle lærerne er overveldende på alle skolene. De ser hvilken enorm påvirkningskraft vi kan ha på ungdommene.
Til nå har vi vært på rundt 10 skoler. Vi har fortsatt flere dager igjen.
Det vi håper på er at så mange som bare mulig kommer til hovedshowene våre. Der blir de utfordret mer direkte. Der blir det forklart mer i detalj hva det hele går ut på; hvorfor vi i det hele tatt er i Skottland nå: Gud tilbyr sin kjærlighet og tilgivelse til sårede og ufullkomne mennesker. Det er tragisk når ikke folk er klar over viktigheten av dette. Det er enda mer tragisk å ikke godta en slik gave...

Jeg ser virkelig frem til de hovedshowene. Der har vi også fullt skatepark setup og mer å boltre oss på som skatere. Blir bra. Forhåpentligvis får jeg testa ut litt nye ting som jeg trente på i "skum-bassenget" (se forrige blog).
Første virkelige utfordring på skatefronten blir en skate-demo vi skal ha i en lokal skatepark på lørdag. Jeg merker fraværet av andre på rulleskøyter som jeg kan "støtte" meg på, men jeg får gjøre mitt beste. Jeg merker at jeg holder litt tilbake, i frykt for skader før hovedshowet. Det er da det gjelder.
jeje.

Jeg blir utfordret på mange plan.
Jeg føler jeg blir ledet av Gud.
Jeg kjenner jeg lever.

Skatepark goodness.

2006-10-24T23:08:00.000+02:00

Igår hadde jeg min beste skatepark opplevelse noensinne. Tror jeg.
Vi hadde en fridag og skaterne utnyttet friheten til å dra til Glasgow for å skate.
Planen var å dra til Unit 23 Skatepark.
Det regnet, så da passet det flott at parken er innendørs.
Parken var enorm. Tre digre industrihaller fylt med ulike ramper, funboxer, streetcourses, rails, etc, etc. Vi storkoste oss.

Kanskje det vi moret oss mest med var parkens "foam pit". Det er et stort basseng med skumgummi. Foran dette var et stort tårn for å få fart mot en "launch box" (stort hopp). Med andre ord: uendelige muligheter til å teste ut alle mulige triks man aldri ville ha mot til å teste ut på et vanlig hopp. :-) Det var fantastisk. Enkle gleder. Et hopp. Masse skumgummi. O fryd og gammen.
Jeg digger slik morro.
Jeg er ganske sikker på at Gud digger det også.

Hva digger du?

Boot camp ferdig.

2006-10-22T18:47:00.000+02:00

Yes. Da er bootcampen (forberedelsesdager) ferdig. Danserne er ferdig med finpussen på dansene deres. Skaterne har alle kommet og vi har fått litt tid i skateparken (ikke så veldig masse). Vi har også hatt 2 hele dager med bønn og lovsang på tvers av de tre teamene som er her: GX International (mitt team), Island Breeze, Team Extreme. Det har vært flott å bli litt bedre kjent med folk fra de andre teamene. Jeg tror også det har vært veldig viktig for de kommende ukene å starte turneen i bønn og lovsang. Jeg ble spurt om å lede lovsangen, noe som jeg sa meg villig til. Det var en flott opplevelse.
Til slutt hadde vi igår en utsendelses-gudstjeneste, der vi offisielt ble ønsket velkommen og ble bedt for av de lokale menighetene i området. Det var en sterk gudstjeneste. Etterpå ble vi alle inviet i skotsk kultur med en helaften Ceilidh, som er et annet ord for hel-skotsk danse-party. hehe. Kjempemorro. Vi danset skotsk dans ut i de sene nattetimer med de lokale menighetsarbedeiderne og storkoste oss.

På mandag starter alvoret. Eller morroa, alt ettersom. Da begynner vi med såkalte "school assemblies". Det er fellessamlinger på skoler. Vi skal ha massevis av slike de neste to ukene. Massevis. Og dermed mange anledninger til å snakke med ungdommer og forhåpentligvis få bety noe for dem. Og ikke minst gir det oss en anledning til å invitere dem til hovedshowet vårt den 2.november.

Vi har det veldig bra.
Nå er vi klar for hardkjør de neste to ukene.
Tid for mat her.

Jeg fikk en ny venn idag.

2006-10-18T11:19:00.000+02:00

Jeg fikk en ny venn idag. Flere faktisk, men en som pekte seg ut.
Pekte seg ut i alder, visdom og godhet.

Jesse (teamlederen) og jeg, de to eneste skaterne her foreløpig, dro til den lokale skateparken idag: Evolution Skatepark. Denne parken er Storbritanias største utendørs betongpark skatepark med flombelysning. Ganske imponerende, spesielt med tanke på den lille byen den ligger i. Jeg har aldri vært no'n kløpper i betongparker, men dette var jo en gylden anledning til å trene litt. (Den 28.okt skal vi ha en såkalt "demo" i denne parken, med skateoppvisning, breakdance og vitnesbyrd, så det er smart å få "godfølelsen" med en gang.)
Etter kun kort tid måtte Jesse stikke med bilen for å hente noen dansere eller fikse et eller annet. Han gav meg en bussbillett og ba meg komme meg "hjem" på egen hånd. Det viste seg at sammen med bilen tok han også sekken min med mobil, penger, adresser osv...
Vil du ha telefonnummeret mitt, spurte han?
naaaahh...det blir like spennende uten, svarte jeg.
Alene i fremmed land. 1 bussbillett. Ingen peiling.
haha... det ble jommen meg et lite eventyr, som jeg nå vil fortelle.

Det begynte å bli mørkt og på tross av at jeg begynte å få god kontakt med flere av de lokale skaterne, fant jeg ut at det nok var smart å vende nesa hjemover. Etter littegrann forvirring om hvilken vei jeg faktisk skulle dra, fant jeg en fin liten bussholdeplass med riktig bussnummer. Etter nøye eksaminering av bussruteplanen på veggen konkluderte jeg med at ja, rute 585 kjører forbi Seamill Hydro, som var det eneste navnet jeg hadde fått med meg. UOI basen heter YWAM Seamill, så dette måtte være riktig.

Jeg kikket på ruteplanen. Det går en buss 19:01.
Klokka mi lå også i sekken i bilen, så jeg spurte en forbipasserende om tida.
19:04. Oh well. Da får jeg vente til neste buss 19:31.
Jeg er god til å vente. Pleier i hvertfall det. Men jeg tok ikke det skotske været i betraktning...
(Geografisk opplysning: Byen vi befinner oss i, West Kilbryde, ligger ved sjøen. Det betyr mye kjølig luft fra havet. Kjølig luft.)
Jeg stod der da. Ventet på buss 585. Og smilte til meg selv. Jakka mi lå også i bilen. Sammen med alt annet jeg hadde bruk for nå... Jeg humret. Jeg hadde ihvertfall en bussbillett.
30 minutter er normalt sett ikke veldig lenge. Men når småsvette skateklær forvandles til kjøle-elementer mot huden i den skotske høstvinden, går tida litt senere. Men-men.
Bussen kom jo til slutt.
Og kjørte rett forbi meg!
Jeg stod der og veivet med armenene, men bussen sakket ikke engang på farten! Bare dundret forbi meg.
okei..? tenkte jeg.
Hadde ikke noe annet valg enn å vente på neste buss. 30 min til i kulda.
Jeg gjorde mitt beste for å holde meg i bevegelse, mens jeg prøvde å legge en plan for hvordan jeg skulle få den neste bussen til å stoppe for meg.
Spille død..? nei, da ser han meg kanskje ikke engang.
Hoppe ut i veien..? nei..det kan jo bli litt farlig....
hm...
Mens jeg stod funderte på dette, kom en av de lokale skaterne, som jeg hadde prata littegrann med i parken, forbi. Jeg spurte ham hva han pleide å gjøre for å få bussen til å stoppe..haha.. Hadde de et utspekulert skotsk buss-stoppe-tegn? Han lo.
Det hørtes rart ut, bussen skulle ha stoppet, mente han.
jaja. Da hadde jeg i hvertfall ikke gjort no' galt.
- Hvilken buss skal du ta, spurte han.
- 585. Jeg skal til Seamill.
Han tittet opp på bussbua jeg stod under og smilte.
- Bussen stopper ikke her, sa han, Selv om det riktige nummeret står på veggen, så stopper den ikke her. Ikke spør meg hvorfor. Sånn er det bare.
- haha... Ikke rart den bare dundret forbi meg da... Jeg kunne ha blitt stående her hele natta.

Så han tok følge med meg til det riktige busstoppet. Og sørget for å bekrefte at det faktisk gikk en buss. Så gikk han.
Godt å ha venner, tenkte jeg. Selv om man bare har kjent dem i litt over en time.
Bussen kom og jeg rakte stolt frem den forhåndskjøpte billetten min.
Sjåføren bare så rart på meg.
-You can't use that here, lad.
Jeg gjorde mitt aller beste for å forstå hva han sa. Skotsk må være et av de vanskeligste språkene å forstå, ganske enkelt fordi de forventer at du forstår det, det er jo engelsk. Men i realiteten høres det mer ut som russisk, synes jeg. De åpner nesten ikke munnen når de snakker og ordene flyter inn i hverandre. I tillegg snakker de veldig fort.
Etter 5 sekunder med rask intern oversettelse forsto jeg at det han prøvde å si var at han nektet meg adgang på bussen med billetten min! Det viste seg at billetten min kun var gyldig på en spesiell type buss, og siste buss av det slaget var gått for dagen.
-You'll have to pay your fee or wait till tomorrow morning, sa sjåføren.
Tanken på å stå ute flere timer til i den kalde høstnatta fristet ikke særlig...
Så jeg prøvde trumf-kortet mitt:
- ehm...You see, I'm Norwegian...I have never been here before... I don't have any money...
- Sorry, lad, you have to pay for your fare.
Han virket bestemt. Forhandlinger var nytteløse.
Jeg tok en rask kalkulering av hvor lang tid det ville ta å gå hjem. Tja... det måtte i hvertfall være 3-4 timer... men jeg visst jo ikke veien engang, så det kunne fort bli mer enn det.
Jeg så meg raskt omkring for å finne en utvei av denne knipa.
Bak meg hørte jeg en gammel dame som prøvde å si et eller annet. Jeg snudde meg og så en søt liten bestemor med en krakk i den ene hånden og en "rulle-veske" i den andre.
- How much is the ticket, spurte hun sjåføren, I'll pay for the wee lad.
Jeg visste ikke helt hvordan jeg skulle reagere. Hun reddet virkelig skinnet mitt. Jeg rotet i lommene for å se hva jeg hadde å tilby henne i retur. Lommene var tomme. Alt jeg hadde var en ubrukelig bussbillett.
- Thank you, thank you so much, sa jeg med det nærmeste jeg kunne komme en skotsk aksent, You saved my life.
- Don't worry, lad, I just hope someone would do the same for me, sa hun med et stort smil.
Det viste seg at hun skulle til nesten samme sted som meg. Seamill.
På bussen ble vi sittende ved siden av hverandre og prate. Hun tok seg av pratinga. Jeg lyttet. Konklusjonen min var at jeg virkelig ikke forstod 80-90% av det hun sa. Skotsk er vanskelig å forstå. Gamle skotske damer er enda vanskeligere. Så når hun smilte, smilte jeg. Når hun lo, lo jeg også. Det funket ganske bra.
- Thank you so much for your help, God bless you, sa jeg i det jeg hjalp henne av bussen på stoppet hennes.
- God bless you too, sa hun og hun tuslet inn i høstmørket.

Den nye vennen min bor i en trailerpark. Altså ikke i et eget hus, men i en slags campingvogn. Det er billigere. Hun virket glad over å ha et sted å bo.
Og hun hadde mer enn nok kjærlighet og vennlighet til både å betale billetten min og dele av tiden sin til å prate med meg. Handlingene hennes snakket tydeligere enn språket hennes. Jeg skjønte ikke alt hva hun sa, men jeg forstod veldig godt hva hjertet hennes uttrykte.
Slike ting får en til å tenke...
Hun trengte ikke å hjelpe meg. Men hun gjorde det helt frivillig. Jeg hadde absolutt ingenting å gi henne tilbake. Men hun gav meg det jeg trengte likevel.
Hvem er din neste, spurte Jesus...
Denne dama hadde skjønt noe de flest av oss så altfor ofte glemmer... Hun var ikke oppslukt av egne behov og mangler. Hun brydde seg.

Gjør jeg?

Jeg fant omsider tilbake til basen der resten av teamet nå var samlet.
Men i tankene hadde jeg fortsatt en liten skotsk dame med et veldig stort hjerte...

Skottland - yay matey!

2006-10-17T16:21:00.000+02:00

Jepp.
Da er jeg vel fremme i Skottland.
Jeg ble godt mottatt av danseteamet. De har allerede vært her nesten en uke på "bootcamp" for å øve inn all koreografi og slikt. Resten av skaterne kommer om noen dager. Jeg tok turen litt tidligere enn streng talt nødvendig, ganske enkelt fordi jeg sparte masse penger ved å komme nå. Jeg fikk en billett gjennom RyanAir til 44,- (+ et par hundre kroner i flyskatt). Digg det, ass!

Vi bor for øyeblikket på en base som Ungdom i Oppdrag driver her, YWAM Seamill. Og stedet er bokstavelig talt et slott. Eller et enormt herskapshus. Eller no' lignende. Ufattelig kult.

Jeje.
Været har vært bra så langt, og jeg ser frem til de kommende ukene.
Mye spennende som ligger foran.
Det er mange flotte folk i teamet og det blir bra å bli bedre kjente med dem også.
Gleder meg også til skaterne kommer. Kjenner et par av dem ganske godt. Lenge siden jeg har sett dem.

Her er en hjemmeside som er opprettet for denne turneen, med PR-video og greier:
http://www.impactworldtour.co.uk

"Hva skal barnet hete?"

2006-10-13T17:28:00.000+02:00

Som noen av dere kanskje vet jobber jeg på 1880 Telefonkatalogen.
I en passe monoton, hjernedød, og ensformig arbeidsdag er de ufattelig rare navnene som dukker opp med på å gjøre det hele ganske så mye mer morro..hehe. Jeg tenkte jeg ville dele noen av de fantastiske navnene vi har her i landet:

Jeg tror jeg får holde meg til et knippe guttenavn i første rekke:
*Godtskalk *Målfinn *Såve *Frøystein *Sefin *Olo *Veikko *Sjønne *Uffe *Sæming *Sigstein *Hadle *Herleik *Bør *Lae *Notto *Brodd *Brynte *Momme *Svale *Via *Gyrd *Såve *Fordel *Vald *Desiderius *Frøystein *Sæfinn *Olo *Fuse *Offer *Veikko *Sørve *Gamal *Vardju *Sømjo *Sjønne *Uffe *Sæming *Gjurd *Sigstein *Ivo *Hadle *Herleik *Bobde *Bør *Lae *Notto *Ljøl *Brodd *Sjøvar *Lydvor *Brynte *Skjoldvor *Skak *Skjølle *Svale *Joleik *Ib *Jetvard *Over *Mønikus *Nelberg *Synvis *Tauno *Nup *Vehjelm *Goggen *Ottin *Sjovat *Åne *Tjodrek *Utyrme *Teobald *Na *Tankred *Vrål *Vrold *Vrei *Nedolf *Vodju *Vier *Ytorm *Valtjov *Vilken

Her er det muligheter for mange flotte kombinasjoner..hehe.
F.eks. Over-Såve, Uffe-Vrål, Vilken Bør, Sjønne Herleik, Nup Desiderius, Via Vald, Gamal Svale, Ib Na, Teobald Nedolf. Listen tar ikke slutt...haha...

Her er noen andre utvalgte godtbiter fra opplysningsverden:
- Noffi Ringnes
- 3-4 stykker har "Isbilen" til etternavn.
- Laura Indianna Jensen
- Lydia Nalen (les sakte..)
- Kjønik Kjøniksen
- Eric Otto Toogood
- Van Teth Seng
- Rosa Bleie
- Alfons Karl Hans Josef Nølle

hehe.
Små barn store gleder.

Jeg har forresten fått skøytene nå.
De er fantastiske.
O fryd og gammen.

Heimevernet.

2006-10-11T19:13:00.000+02:00

Som noen av dere kanskje vet har jeg allerede fullført min førstegangstjeneste. Jeg tjenestegjorde som sanitetssoldat i luftforsvaret i Bodø. Jeg hadde en flott tjeneste og stort sett en bra opplevelse med å være i militæret. Etter militæret dro jeg rett til Montana på bibelskole (SBS). Mens jeg var der fikk jeg et brev med masse informasjon fra Heimevernet om at de trengte sanitetspersonell til innsatsstyrkene deres og at de håpet jeg hadde lyst til å søke meg inn der. Jeg hadde verken lyst eller anledning så jeg søkte selfølgelig ikke. Nå, derimot, har jeg nettopp fått nytt brev, denne gang med ordre om oppmøte til "oppkledningsøvelse" 6.februar.
Jeg sendte mail til Vernepliktsverket for å få svar på hva dette var for no'. Jeg har jo fullført førstegangstjenesten, hvorfor får jeg ny innkalling?!
Svaret fikk jeg idag. Ikke god lesning...
Stortinget har fastsatt at den totale lengden av ordinær tjeneste i fredstid er 17 måneder (jeg fatter ikke hvorfor alle bare har 12 måneder..) Det betyr at Forsvaret fortsatt har 220 dager de kan "disponere" meg. Jeg har aldri hørt om noen andre som har blitt innkalt etter fullført førstegangstjeneste på denne måten... sukk.
De hadde gått gjennom rullebladene og kvalifikasjonene til soldater og plukket ut folk de ønsket tilbake. I løpet av tjenesten min ble jeg i tre ulike tropper kåret til beste soldat, jeg har toppresultater fra Forsvarets Sanitetsutdannelse og ble også utnevnt til korporal, og jeg innser at dette nå teller negativt for meg...Jeg er håndplukket til noe jeg på det nåværende tidspunkt ikke ønsker i det hele tatt...
Jeg vet fortsatt lite om hva denne tjenesten innebærer. Kanskje er det ukesøvelser nå og da? Kanskje er det 4 måneder til våren? Må jeg droppe studiene neste år? Må jeg avlyse det planlagte Englandsoppholdet mitt til våren? Aner ikke.
Akkurat nå er jeg bare veldig frustrert og oppgitt.
Men jeg er samtidig trygg på at Gud har kontrollen. Litt merkelig kombinasjon egentlig... følelsene kolliderer litt inni meg. Skuffelse over det som skjer, men samtidig dyp tiltro til at uansett hvor jeg befinner meg i denne verden er jeg en del av Guds plan. Jeg erfarte på mange måter at Gud brukte meg i min førstegangstjeneste, der jeg som regel var eneste kristen i soldatgjengen. Kanskje har Gud mer på lager i slike sammenhenger? Kanskje vil Gud, gjennom meg, røre ved flere mennesker? Til syvende og sist er det betryggende å vite at "alt tjener til det gode for dem som elsker Gud" (Rom 8,28).
Min bønn er at jeg måtte være villig til å gå den veien Han ønsker for meg og ikke la mine egne ferdigtenkte planer komme i veien for Hans plan.
Jeg lever for Ham og velger å stole på at Han vet hva Han gjør.

Kjære Gud, ta hånden min.
Slipp den aldri ut av din.
Led meg på min vei idag
gjør meg trygg og god og glad.
Amen.

Impact World Tour - Scotland

2006-10-09T23:17:00.000+02:00

Mandag om en uke drar jeg altså til Skottland for å være der til uti begynnelsen av november. Jeg skal være med noe som heter Impact World Tour. Dette er en større organisasjon som igjen er delt inn i flere team. Teamet mitt kaller seg GX International. For de som aldri har hørt om det før så er Impact World Tour en stor evangeliseringskampanje affiliert med Ungdom i Oppdrag. Hele kampanjen består av flere team (Team Xtreme, Island Breeze, GX International og Death&Desire). De forskjellige teamene har ulike målgrupper, men visjonen til GX er å nå ut til ungdomskulturen gjennom bruk av ekstremsporter (skateboarding, inline, BMX, FMX) og hiphop-elementer (breakdancing, rapping, DJ'ing). Arbeidet er helt og holdent sentrert rundt budskapet om Jesus, men tar i bruk uttrykksmåter som dagens unge kan forholde seg til og forstå. Jeg har stor tro på mulighetene som ligger i å gjøre evangeliet relevant for mennesker som ikke har forutsetninger for å forstå den tradisjonelle "kjedelige" fremstillingen av livet med Jesus.

"If you preach the Gospel and do not relate it to the issues of the day, you're not preaching the Gospel at all." - Martin Luther

Fallgruven man må passe seg for i et arbeid som dette er at ikke alt bare blir et forrykende show og at folk dermed blir lurt inn i noe de ikke helt skjønner. Det er lett å bli imponert over dyktige utøvere eller proff lyd&lys. Utfordringen vår er å være så tydelige på hva folkuset er at det ikke er slike overfladiske ting folk husker, men at de derimot erfarer et møte med Jesus og får hjelp til å vokse som troende. Der er IWT gode. De samarbeider tett med lokale menigheter og har et stort lokalt støtteapparat rundt arrangementene. Alt for ofte ser man negative resultater av måten noen team kommer og bare reiser igjen uten å legge et skikkelig grunnlag for dem som ønsker å lære mer om Jesus...

Måten denne turneen kommer til å fungere på, slik som det normalt blir gjort, er at vi reiser rundt på skoler og skateparker (og andre steder der unge mennesker samles) og har mindre "demo'er". En liten oppvisning av no' slag, med skating og breakdancing, etterfulgt av vitnesbyrd og appeller. Noen skoler er strenge på hva vi har lov til å si, så noen ganger blir det type "don't do drugs"-appeller, andre ganger blir det "Jesus changed my life"-vitnesbyrd.
I helgene setter vi opp show i stort format. Leier gjerne en stadion eller stor idrettshall og fyller den til randen. Når vi har vår egen arena er vi også friere til hva vi sier. Så da blir det evangeliet i klartekst, i tillegg til et mer teknisk avansert show.

Min rolle i dette teamet er at jeg står på rulleskøyter.
Denne turneen blir ekstra utfordrende siden det viser seg at jeg er den eneste på skøyter denne gangen. Det pleier alltid å være flere skateboardere uansett, men det blir jo et ekstra "sportslig" ansvar som hviler på meg når jeg nå blir den eneste på skøyter. I tillegg har jeg jo gått og ventet på de nye skøytene mine etter at jeg ødela begge de gamle. Så oppladningen til denne turneen har ikke vært den beste. Har ikke fått trent så mye som jeg nok skulle ønske. Men jeg er samtidig veldig sikker på at Gud har kontrollen. Det er ufattelig deilig å kunne stole på Hans trofasthet. Slår aldri feil. Jeg har nådd det punktet (på mange områder av livet) der jeg blir mer og mer oppmerksom på min egen utilstrekkelighet og Guds totale allmakt. For et fantastisk paradoks vi lever i som kristne. Når vi innser vår svakhet kan vi oppleve Guds styrke... Når vi erkjenner våre mangler kan vi erfare Guds overflod...
Jeg er overbevist om at Gud kan bruke meg i min svakhet, for hans styrke fullendes i nettopp en slik svakhet.

Om du kjenner denne Jesus... be gjerne for oss.
Om du ikke kjenner Ham... spør meg om Ham.

Jeg skal prøve å oppdatere bloggen med bilder og info så godt jeg kan underveis.

Impact World Tour
GX International
IWT Scotland

Enkle gleder.

2006-10-09T16:42:00.000+02:00

Har du noen gang gledet deg så mye over en liten ting at du ikke greier å konsentrere deg?
Så mye at nattesøvnen blir underodnet?
Noen gang levd i en slik forventning til noe som skal skje at andre (kanskje viktigere) ting blir helt uvesentlige?

Jeg pleide å være sånn da jeg var yngre. Jeg gledet meg sånn til jul at jeg ble fysisk dårlig. Rett og slett syk. Til familiens underholdning. Og bestemors bekymring.

Nå er ikke jul så altoverskyggende viktig lenger, men jeg opplever stadig å glede meg grenseløst over enkle ting. Det ferskeste eksemplet som tar nattesøvnen min nå om dagen er de nye skøytene mine som er på vei i posten. De er hvite. Som på bildet under. Jeg gleder meg så sinnsykt at jeg blir helt gal. :-) På en veldig god måte.
Og jeg fryder meg over det at en ussel liten ting som nye rulleskøyter kan gi så mye glede.

Ringte postens kundesenter idag for å høre hvor langt de er kommet i systemet. De ankommer Kristiansand tidligst onsdag. Med andre ord, 2 dager/netter til med endeløs begeistring og forventning.

Jeg takker også Gud for at de kommer tidsnok, før jeg drar til Skotland i neste uke.
Detaljene rundt det får bli en annen blog.

Blog #1.

2006-10-07T11:42:00.000+02:00

Well.
I officially have a blog. Not only do I have a website, a myspace, and several other web-thingys, but I now also have a blog. Swell.
It was initially merely a way of being able to comment my friend Molly's blog, but hey, now I think I might actually start to use it. I have found that while all my American friends have MySpace, it seems like a ton of my Norwegian friends have blogs. So in order to please you all, I will try to be as versatile as I can...haha...

I hope to use this primarily when I am travelling and friends and family would like to hear updates on what I am doing. Heck, I might even give updates on what I am doing when at home as well. If I have something to say.
Regardless, somehow a blog seems easier to manage when abroad than doing the mass email deal.

So yeah.
This is just the first post.
More to come.
In the meantime you should remember:

"Those who know why they live can endure pretty much any how."

Bør jeg barbere meg før Kina?
	Barbere deg? Jeg kan jo ikke se at du har skjegg en gang…
	JA! Skjegg er ekkelt.
	NEI! Behold det. Helskjegg og eventyr i den fjerne østen hører sammen! Dessuten ser du barsk og kjekk ut.
	Tja… Hør på de andre.
	øhm…hva er skjegg egentlig?

.adventures.with.andy.

websider.

Bryllupsblogg!

Oppdatering.

Cellegruppe-leder?

.pigg.

Tyngdekraft er oppskrytt...

Tilbake.

Oppdatering.

ex.phil.

.andreas.

Baroque violin.

.stensil.

Google lek

Blondine.

Bytte?

Stress på jobben?

studieteknikk...

.stensil.

GLS 2007

Stencil goodness!

Dreads #2.

Dreads!

Hurra!

oppdatering.

Sommeren er over.

Strikkhopp 2007

bilder fra sandnes

.dreads.

what..?!!!

.small people.

Kjønnsnøytral ekteskapslov.

.future.

Ørsta 2007

Rev. Wang

.great.

.edward.

.måltid.

.child.

Miao-folket.

Dumplings.

Tanker fra Kina.

Kunming

Hong Kong ankomst utdypet.

Hong Kong!

Skjegg - en beslutning.

Skjegg - et dilemma!

store nyheter!

May I plactice my english on you?

mål #1: *check!*

Musikkvideo

Årets utvalgte mål.

.be.

stein, saks og ehm..kanin?

.geisha.

Årets første utlandseventyr

.tapt visdom.

vi lister oss så stilt på tå...

What is beauty?

.navn.

.safari.

bytte?

.sag.

jul 2006

yup...pikstjørs!

Leksjon: Hvordan møte utfordringer.

Ferie.

E-to-tha-X-to-tha-AMEN!

.reklame.

Juleball 2006

.hengivenhet.

.vafler.

mer kraft.

.kraft.

Predestinasjon vs. fri vilje.

Turn.

IWT Scotland Summary.

2 gode og en dårlig.

Fear of man.

School assembly update.

mål #1: check!